Debatt:

Trøtthet kan forklare mange fatale og «uforklarlige» ulykker

Det vanskelig å fastsette grenser for kjøredyktighet i sammenheng med trøtthet. Forskningsrapporter når ofte ikke ut til trafikantene, skriver NTNU-professor Inggard Lereim.   Foto: Morten Antonsen

Saken oppdateres.

Jeg vil takke for en ny interessant utgave av Bil og Trafikk. Som personskadereparatør og skadeforebygger er jeg svært takknemlig for den gode plass dere har funnet til problemområdet ulykker og personskader i trafikken. Flere av artiklene har noe om sikkerhet og sikkerhetstesting (EURO nCAP.-skåring etc.).

Interessert i debatt og meninger? Les flere saker her.

Den vekt dere i dette nummer legger også på trøtthet som ulykkesårsak, er særlig sterk .Det er etter mange undersøkelser både i Norge og andre land et underestimert moment som ulykkesårsak. Jeg tror de fleste av oss bilførere har opplevd å være på kanten av risikogrensen ved kjøring i ikke uthvilt tilstand.

LES OGSÅ: Skremmende mange trøtte sjåfører

Mange at de fatale ulykker vi opplever også i dag er kollisjon mellom mindre og større kjøretøy, samt «uforklarlige» utforkjøringer. Trøtthet blir i mange tilfeller stående igjen som forklarende faktor. Det vanskelig å fastsette grenser for kjøredyktighet i sammenheng med trøtthet. Forskningsrapporter når ofte ikke ut til trafikantene. Dere i media når mye lengre enn oss som arbeider klinisk og forskningsmessig med slike tema. Jeg er derfor svært takknemlig for den brede plass og klare framstilling dere gir av problemområdet i dette nummer av publikasjonen.

LES OGSÅ: Seks tegn på at du sover for mye

Intervjuet med Trygg Trafikk-direktør Jan Johansen er også et godt bidrag. Vi hadde i årene 1985 til 2001 et nasjonalt system for innsamling av ulykkesdata og forskning på disse i regi av Folkehelseinstituttet. Deltakende sykehus av sykehusene i Trondheim, Harstad, Drammen og Stavanger, med vårt sykehus som det klart største. Samarbeid med tidligere NTH og SINTEF ved Institutt for samferdselsteknikk var en viktig del av dette. Systemet ble nedlagt av «økonomiske grunner». Erkjennelsen av at forebygging er bedre og billigere enn behandling sitter langt inne hos mange byråkrater og politikere.

De siste sju år har forsker og siv.ing. Johan Lund og jeg reist rundt på vegne av Helsedirektoratet til alle regionale helseforetak og utallige sykehus for hjelpe dem med å etablere det nye skaderegisteret, som nå et pålagt. Vi får håpe at det initiativ til støtte for Folkehelseinstituttet(FHI) som dere omtaler i intervjuet med TTs leder, kan bidra til å støtte dette arbeid.

Nok en gang takk for hjelpa til deg og dine medarbeidere med ulykkesforebyggende informasjon

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå