Debatt:

Frykter kommunen eksproprierer huset der foreldrene har bodd i 50 år

Åpent brev til formannskapet i Trondheim.

Fjellseterveien er en av adressene som vurderes som tomt til nytt helse- og velferdssenter på Byåsen. Sønnen til ekteparet som eier huset med svart tak, skriver at saken har blitt en stor belastning.  Foto: Espen Bakken

Saken oppdateres.

Jeg skriver til dere for å hjelpe mine foreldre. De vil ikke flytte fra hjemmet sitt. Det er også en bakgrunnshistorie vi synes det er viktig å få frem. Brit (83) og Trond Lundh (87) bor i Fjellseterveien 10, som vurderes som tomt til nytt helse- og velferdssenter på Byåsen. Det er en enebolig på ett plan, bygget og vedlikeholdt for å være hjemmet deres livet ut, såkalt «livsløpsstandard». Mor og far flyttet inn i 1965 og jeg ble født året etter. Tomten, på litt over ett mål, fikk de av min farmor, som hadde selv arvet den av Johan Eduard Ryjord, andre generasjons eier av Sverresborg gård.

Interessert i debatt og meninger? Les flere saker her.

Etter at Johan døde, søkte arvingene om å bygge rekke- og småhus mellom det som i dag er Byåsen Butikksenter og Lykke Nyborg. De fikk avslag og beskjed om at en stor del av område skulle reguleres for blokkbebyggelse. TOBB bygget blokkene sine og arvingene endte opp med en økonomisk kompensasjon, noen mål rundt gården og tre tomter mot Fjellseterveien. Gården ble revet i 1972 for å gi plass til kommunale aldersboliger, og Sivilingeniør Godhavn AS kjøpte to av tomtene mot Fjellseterveien fra våre naboer for noen år siden. Av slektens store eiendom er det bare vår igjen i familien, og den ønsker Trondheim kommune nå å ekspropriere.

LES OGSÅ: Kjære bygningsråd: Når er det nok fortetting?

Eierskapsenheten, Boligstiftelsen og Godhavn AS sendte i mars 2018 en anmodning til byplankontoret om et oppstartmøte i forbindelse med omregulering av et 22 dekar område sør for Byåsen butikksenter. Mine foreldre og jeg, som arveberettiget, ble tilbudt å innlemme vår eiendom i den nye reguleringsplanen, for å kunne stå friere til å utvide, bygge garasje eller på annen måte utvikle tomten etter deres bortgang. Det var en praktisk løsning for oss, men som vi i ettertid ser kan ha gitt inntrykk av at Godhavn AS har fått aksept på erverv av tomten vår. Det er ikke tilfelle. Vår eiendom er ikke til salgs, noe Godhavn AS også stadfester overfor kommunen i mars i år. Godhavn AS har opptrådt på en ordentlig måte i dialog med oss.

Tirsdag den 12. mars fikk moren min telefon fra en venn av familien som spurte: «Skal dere flytte? Det står på adressa.no at huset deres skal rives ...» Ved frokostbordet dagen etter leste de med forferdelse og vantro om formannskapets vedtak. Etter tre måneder blir Trond kontaktet av en representant fra eierskapsenheten som ønsker å komme og informere om saken.

LES OGSÅ: Hvorfor Lille London, lilleleder? Liv og lære!

I et kommunalt saksframlegg står det blant annet: «Alle grunneierne innenfor det aktuelle området har blitt involvert i prosessen gjennom møter. Det ble også avholdt halvdagsverksted (…)». Vi føler oss slett ikke «involvert i prosessen» og synes det er drøyt å kalle informasjonen vi fikk for «dialog». Vi har heller ikke blitt invitert til noe «halvdagsverksted». Den eneste vi synes har vært ryddig og etterrettelig, er Godhavn AS. Boligstiftelsen signaliserer at de ønsker å utvikle tomten sin, og at det kan bli aktuelt å rive dagens mursteinsblokker. Det åpner opp for helt nye muligheter for kommunen, som allerede disponerer over 77 prosent av området. At det fortsatt vurderes å legge et helse- og velferdssenter på den siste delen som ikke er i kommunens eie, blir helt ubegripelig.

Jeg vil dere skal vite hvor belastende denne saken har blitt. En ekspropriasjon med tilhørende flytteprosess vil bli en ytterligere påkjenning for mor og far. De har bodd i huset sitt i over 50 år og er svært knyttet til området. Spesielt mor bruker Bymarka mer enn de fleste, også om vinteren. Hver dag treffer hun mange å snakke med, og etter 40 år som lærer ved en lokal skole kan en tur på butikken føre til et gledelig gjensyn og en god klem fra tidligere elever. Det er livskvalitet det handler om.

Første sak i formannskapsmøte 17. september har ironisk nok fått overskriften «En verdig avslutning på livet.» For mor og far er det akkurat det som er fremtidsønsket.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå