Debatt

Egoistiske passasjerer er en bussjåførs hverdag

Hvorfor er et smil så vanskelig å gi tilbake? Jo, det er der stress, manglende empati og respektløshet kommer inn i bildet, skriver bussjåfør Stian Langtind i dette innlegget.  Foto: Privat

Saken oppdateres.

En må ofte lure på hva som går gjennom hodene til folket i dagens samfunn. Logikk ser ut som en stor mangelvare, for ikke å snakke om samvittighet, medmenneskelighet, sympati, empati, respekt og generell omsorg for andre. Egoismen blir også bare større og større. Hører stadig at ungdommer sier respekt bror, men ser ikke tyngden bak disse ordene.

LES OGSÅ: Bussjåførene vil ha elbilene ut av kollektivfeltet

Vi sjåfører har jo alle slags folk på bussene hver eneste dag, men ser ofte at det ikke utvises like mye respekt, og det være seg ikke bare ungdommer, men også godt voksne i sin beste alder. Folk sitter opptatt med store hodetelefoner, mobil, nettbrett eller pc, men ellers stirrer de bare tomt ute i luften. Så har vi oppførsel, som også er mangelvare. Det er forsåvidt bra at vi er forskjellige, men når dette temaet kommer opp er vi stort sett ganske like.

Men hva har skjedd med nestekjærlighet og omsorg for hverandre? Jeg er på ingen måte religiøs eller godtroende, men dette kommer når jeg er ferdig med en arbeidsdag og har fraktet 5-600 passasjerer til og fra jobb. Sett at jeg kommer frem til en holdeplass i rushtida ved f.eks. Prinsenkrysset, og det ser ut som en flokk med sultne ulver skal hjem til sitt og sine kjære. De presser seg på bussen som om det var den siste bussen som har avgang den dagen, vel vitende om at det kommer flere avganger. Folk kommer springende med angst i blikket, men ingen tenker på at bussen blir fullere og fullere, mens ingen forstår hvorfor bussene til stadighet er forsinket.

LES OGSÅ: Her skriver sjåfør Karl Arne i Vy busshistorie

Jo, og hva dette skyldes, blir ofte diskutert inne i bussen, det er vel der logikken mangler. Da sitter folk og ser at det kommer flere og flere som skal inn på bussen, men ingen sier fra når folk presser seg inn. Står fremdeles på holdeplassen og ser dette svært ofte særlig når ungdommer skal gå på bussen. De ser at venner og kjente kommer springende, og står faktisk og holder dørene åpne så vi sjåfører ikke får muligheten til å lukke og kjøre videre, men igjen er det ingen som sier noe.

Å så klager folk på at det er trangt. Det hender veldig ofte at det kommer eldre og bevegelseshemmede på bussen som ofte må stå hele bussturen. Hvor er omsorg, samvittighet og respekt da? Når det er sagt, så hender det en sjelden gang at noen faktisk reiser seg og tilbyr deres sete, men er uhyre sjelden.

LES OGSÅ: Hvis du ikke greier å være hyggelig, bør du kanskje ta en pause som

Seter blir ofte opptatt av skolesekker, vesker, handleposer eller hunder, og så har du disse som sitter med føttene sine opp på setet. Jeg kjører metrobuss for Vy her i Trondheim og har begynt å la sjåførdøra på metrobussen stå åpen sånn at folk kan komme frem å spørre om forskjellige ting. Men det består nesten bare av klager på det meste av avganger, om hvilke busser de skal ta for å komme seg videre, og hvor lite hensyn vi sjåfører tar.

Vi sjåfører prøver jo så godt vi kan for å være serviceinnstilt, og for å gjøre reisen kollektivt behagelig. Min busshverdag består av et smil til passasjerene og med et lite glimt i øyet. Jeg prater i mikrofonen hver dag og ønsker alle en kjempefin dag. Jeg håper reisen har vært behagelig, og det annonserer jeg hver eneste tur, men møtes også av mange sure og mutte sjeler som ikke verdsetter jobben vi gjør daglig.

Les også: Bussjåfør Morten skrev innlegg om passasjerer. Det forandret hverdagen hans

Hvorfor er et smil så vanskelig å gi tilbake? Jo, det er der stress, manglende empati og respektløshet kommer inn i bildet. Folk har ofte valgt å legge opp dagene sine slik og det er veldig synd, synes jeg. Et siste ord i denne saken: «En bussjåfør æ har som yrke, for det er jo jobben min æ dyrke. Æ plante et smil hver dag på jobb, og mang trur sikkert æ e en snobb. Et smil hver dag e nå alt æ træng, og kanskje en liten slant med pæng.»

Metrobuss-sjåføren møter alle type mennesker, skriver innleggsforfatteren. 
        
            (Foto: Privat)

Metrobuss-sjåføren møter alle type mennesker, skriver innleggsforfatteren.  Foto: Privat

På forsiden nå