Debatt

Jeg kan ikke lenger ha et fast forhold til noen som er så upålitelige

Jeg liker å reise med buss, jeg liker å kunne lese bok og å koble ut fullstendig all hjernevirksomhet. Men jeg liker tiden sammen med barna mine bedre, skriver innleggsforfatteren.  Foto: Morten Antonsen

Saken oppdateres.

Kjære AtB. Jeg liker dere, selskapet. Jeg liker det dere jobber og står for, at stort og smått skal komme fra A til B, på en mest mulig effektiv måte. Jeg applauderer at dere tar tak og gjennomfører det dere mener er nødvendige oppdateringer og oppgraderinger av kollektivtransporttilbudet i byen min, Trondheim. Jeg liker at dere har innført lydvarsling på bussene, og jeg liker de nye metrobussene svært godt.

LES OGSÅ: Bare en av tre spurte mener metrobussprosjektet har gitt et bedre kollektivtilbud i Trondheim

I går mens jeg ventet på å komme meg fra A (jobben) til B (hjemmet), valgte jeg likevel mentalt å slå opp med dere. Jeg kan ikke lengre ha et fast forhold til noen som er så upålitelige, eller som stjeler såpass mye av tiden jeg helst skulle hatt med familien min. Jeg jobber i butikk, og har arbeidstider ett sted mellom 08.30 til 21.15. Jeg jobber også lørdager. I går hadde jeg tidligvakt, jeg skulle begynne på jobb 8.30 og være ferdig 16.30. Ved aktivt å velge å reise kollektivt valgte jeg samtidig også å bruke over to timer på å transporteres fra A til B, og tilbake. Hadde jeg valgt bilen ville jeg med litt kø brukt 35 minutter. Og jeg kjente i går at dette vil jeg faktisk ikke velge igjen.

Stine Hanssen Brattland  Foto: Privat

Når jeg på lørdager jobber sent, det vil si at jeg starter vakta mi kl. 12.15 og avslutter kl. 20.15, vil jeg ved å reise kollektivt bruke over tre timer på transport. Dette til tross for at arbeidsstedet mitt befinner seg på et av byens største kjøpesenter, og at jeg selv bor under ti minutters biltur unna sentrum. Som tidligere nevnt tar det ca. 15 minutter å kjøre fra A til B. Altså hverken jobber eller bor jeg i utpregede «rurale strøk.»

LES OGSÅ: Slik er det nye buss-tilbudet i trondheimsområdet fra 3. august

Det sier jeg muligens selv at jeg opplever dette som uholdbart. Og det er virkelig synd, for jeg misliker å kjøre. Jeg misliker å bidra til kø, jeg misliker å bidra til forurensning, og jeg misliker å ofte fylle bensintanken. Jeg liker å reise med buss, jeg liker å kunne lese bok og å koble ut fullstendig all hjernevirksomhet. Men jeg liker tiden sammen med barna mine bedre.

Barna mine sin fritid er for øvrig også et kapittel i soga. Her vi bor (fremdeles ti minutters kjøretur unna sentrum) fraktes barna med rutebuss. Skoleveien er både lang og vurdert som uforsvarlig. De dagene barna er på SFO, får de lov til å ta den bussen vi kaller tre-bussen hjem. Dette er ikke fordi vi i alle tilfeller vurderer at det er bedre for ungene å være alene hjemme. Det er fordi vi vet at dersom vi ber dem vente til halv fire-bussen eller fire-bussen, ber vi dem samtidig om å stå og vente på bussen opptil tjue minutter ekstra. Ja, jeg vet at AtB har en reisegaranti som dekker taxi etter tjue minutters forsinkelse, men skal jeg forvente at barn i barneskolen skal greie å forholde seg til dette?

Portrettet: Myk diktator

Skal vi samtidig vente at barn på seks, sju, åtte, ti eller tolv år synes det er greit dag etter dag å stå ute og vente på en buss som uten unntak er sen, som opplever at bussavgangen deres plutselig forsvinner fra informasjonstavlen som skal vise sanntid, uten at bussen faktisk har vært innom holdeplassen? En ting er å vente på bussen i strålende sol, en annen ting er å vente i tjuefem minutter på en buss i pøsende regn eller nordavind fra alle kanter. Jeg har ingen problemer med å forstå at barna mine «hater den bussen». For hvem liker vel en upålitelig følgesvenn i hverdagen?

På forsiden nå