Debatt:

Svarer om utvikling av havna: Trondheim trenger handling, ikke enda flere ideer

Vi foreslår at ett av Trondheims sjønære utviklingsområder utpekes til en havnepilot for å teste de beste ideene fra det allerede nedlagte arbeidet.

Slik kan man se for seg Nyhavna. De tre leserinnlegg-skribentene representerer arkitektselskapene som har levert dette forslaget i det pågående idéarbeidet.  Foto: Illustrasjon: Mad, Bogl, Holt O’Brien

Saken oppdateres.

Debatten om hvordan Trondheim møter vannet, er en debatt vi ønsker velkommen. I kronikken til Kari Kjølle og Ole Wiig «Byen søker fortsatt vannet, men hvor har det blitt av havneplanen?» etterspørres en helhetlig havneplan som styringsredskap i fremtidig utvikling av byen, mens Tomas Aassved Hjort poengterer viktigheten av at havnekanten må bevare resten av byen mot potensiell havstigning. Vi spør: Er det egentlig en ny plan for å møte havet Trondheim trenger?

Interessert i debatt og meninger? Les flere saker her.

LES OGSÅ: Hvor har det blitt av havneplanen?

Astrid Humerfelt. 

Betina Holt Haraldsen 

Jens Linnet  

Å være i Trondheim gir ikke nødvendigvis følelsen av å være i en havneby. Kontakten med vannet er utvilsomt ikke forløst, og utfordringene med havstigning, overvann og stormflo står i kø som følge av klimaendringer. Vi mener kommunen allerede har de rette verktøyene, og at sikring av havnekanten nå må vises i handling og ikke en ny plan. Trondheim kommune har det siste året gjennomført to store utredninger hvor flere av Nordens ledende fagmiljø innen arkitektur og planlegging har forsket frem en rekke ulike forslag for hvordan byen kan vokse frem mot 2050. I dette arbeidet er det allerede utredet gode måter å svare på denne utfordringen. Nå er det på tide å teste det i praksis! Vi foreslår derfor at ett av Trondheims sjønære utviklingsområder utpekes til en havnepilot for å teste de beste ideene fra det allerede nedlagte arbeidet.

LES OGSÅ: Lade er blitt Trondheims Groruddalen – innfør byggeforbud nå

Det er på tide å kaste loss! Ved å jobbe målrettet med tidevannsforskjell, stormfloen og overvannet, kan Trondheim få nye og etterlengtede byrom hvor vannet får være med å forme byen, samtidig som utviklingen kan bidra til å beskytte de bakenforliggende områdene. Et robust tiltak som kunne beskyttet hele Østbyen fra fremtidig havstigning, er en etableringen av en klimasluse. Dette brukes mer og mer i lavtliggende land som Nederland og England, hvor slusen brukes til å holde havvannet ute fra et lukket basseng eller en elv. Slusen lukkes når det er varslet stormflo, men er ellers åpen. For Østbyens del kunne en sluse mellom Ladehammeren og Transittkaia fristilt hele kaikanten på Nyhavna fra tiltak som forholder seg til et «worst case scenario» sikring, som i praksis betyr at bebyggelse og byrom legges langt over havflaten og minsker kontakten med vannet. En klimasluse gir et hav av muligheter for ulike og varierte møter med det blå. Overvann kan ledes i åpne kanaler og vise veien mot sjøen. Kaikanten kan trappes ned mot vannet, slik at det er mulig å komme ned til vannflaten både ved høy- og lavvann. Flytende saunaer og havnebad kan gjøre badesesongen lenger.

LES OGSÅ: Riksantikvaren og kommunen settes på prøve på Lade

Det skal lempes både stål og salt på Nyhavna i mange år til, men vi mener det er ikke er en motsetning mellom fortsatt havnedrift og å åpne havneområdene for flere. Det kan bli havnebad og badstu, fiskebrygger og kajakkutleie, for å gi ulike mennesker ulike opplevelser til ulike tider av året. En videre utvikling av havnen bør ikke handle utelukkende om boligbygging og profitt, men kan også spille videre på historien. Havneområdene har vært viktige for produksjon og import, og vi mener derfor det er viktig å videreføre produksjon i disse områdene, om enn i nye former. Det kan for eksempel være blåskjellfarmer, som i tillegg bidrar med vannrensing, eller lokalt landbruk.

LES OGSÅ: Havneplan på havets bunn

Trondheim trenger ikke en ny runde med ideer, men å videreutvikle, teste og implementere de ideene som allerede er frembrakt. Jo lenger man venter, jo større vil behovet for å avklare Trondheims forhold til vannet bli. Venter man for lenge kan behovet plutselig bli akutt, og da blir løsningene dårligere enn om arbeidet starter nå. Det er derfor behov for de gode eksemplene og historiene. En utvikling for lokale forhold og ressurser kan påvirke utviklingen, gi plass til de rare rommene og hvor det er plass til innovasjon i neste generasjon trondhjemmere. Vi vet ikke alt om hvordan fremtiden vil bli, men vi vet noe. Ved å nærme oss vannet i et pilotområde i dag, gir vi neste generasjon et godt utgangspunkt å bygge videre på.

PS: Det har vært utlyst to store parallelloppdrag i Trondheim, på hver av dem har fire tverrfaglige team kommet med konkrete innspill til utvikling av Trondheim. Dette kan du lese mer om her og her. Leserinnlegg-skribentene har deltatt som ett av de tverrfaglige teamene.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå