Debatt:

Det er ikke til å tro at huseier vil hugge trærne

Det er blant annet disse trærne innleggsforfatteren gjerne vil bevare, men også andre trær i Trondheim. Onsdag ettermiddag ble de første trærne hugget, ifølge debattanten.  Foto: Espen Bakken

Saken oppdateres.

Rekken av bjerketrær i Frydenbergveien langsetter «SINTEF-blokkene» gjør seg klar til å skifte til sprakende gult. Etter ca. 40 års levetid fyller de nå den tiltenkte intensjon om å skape et vakkert gaterom og formidle overgangen mellom blokk-og rekkehusbebyggelse. Det er ikke til å tro at huseier vil hugge dem ned! Mer utrolig er dette i dagens situasjon hvor klima og miljø står på agendaen, og man samtidig leser i avisen om en alarmerende mengde døde veitrær som har bukket under for saltet fra sykkel-og veibane. I dag har jeg kunnet telle 7 utgåtte rognetrær av dem som siste år fortjenstfullt ble plantet i nyopprustede Dybdahls vei.

Interessert i debatt og meninger? Les flere saker her.

Kerstin Gjesdahl Noach 

Trær er et av byplanleggerenes viktige virkemidler i forming av by-og gaterom. Trærne er ikke bare et estetisk og opplevelsesmessig element i bylandskapet, men har dertil hygienisk og især klimamessig betydning. Trær binder som kjent CO 2 og suger til seg av overdreven nedbør. Velvoksne trær kan visstnok «drikke» opp til 200 liter i døgnet. Trær er riktignok både elsket og hatet; noen omfavner dem, mens andre lar seg irritere over at de skygger for sol og feller løv. Likevel tror jeg vi alle ønsker oss en grønn by. Men å bringe naturen inn i byen på fornuftig vis krever langsiktig og kontinuerlig innsats fra ulike fag –og forskningsgrupper. Kommunale reguleringsmyndigheter må spille på lag med private tomteeiere.

LES OGSÅ: Lade er blitt Trondheims Groruddalen – innfør byggeforbud nå

Trebyen Trondheim har en lang tradisjon for arbeid med grønne lunger og treplanting. Allerede ved de store bybrannene i 1689 og 1708 hadde man sett hvor nyttige trær kunne være for å hindre eller forsinke spredning av ilden. Med utkast til en ny bygningsforordning i 1709 ble det derfor også foreslått å plante trær foran husrekken i Kjøpmannsgaten og foran bryggene. I hvilken grad dette ble fulgt opp er noe usikkert. Byens velhavende borgere var nok mer opptatt av parkmessige investeringer i sine lyststeder rundt byen. I dag kan vi fortsatt glede oss over deres alleer og store trekroner som skaper visuelle holdepunkter rundt om i byens ytterområder.

LES OGSÅ: Riksantikvaren og kommunen settes på prøve på Lade

Interessen for - og forståelsen av - å trekke naturen inn i byen bredte seg i Europa utover gjennom 1800-tallet. Hygieniske synspunkter ble koblet til estetikken. I den nordiske trebyen ble trær som brannskille et fast innslag i nye byplaner. Her i byen ble «Selskabet for Træplantningens Fremme» stiftet i 1860 etter at det på privat initiativ var satt i gang innsamling med dette for øyet. Dette resulterte i første omgang i trerekker i øvre del av Munkegaten. Arbeidet kom gradvis over i kommunal regi. I tillegg til gatetrær falt gjerdene rundt de gamle kirkegårdene, Stiftsgårdshaven ble åpnet for publikum og det samme skjedde med E. C. Dahls have etter hans død. Senere fulgte anlegget av Ila-og Lademoparken. Høyskoleparken ble etter hvert et fantastisk grønt tilskudd syd for Midtbyen. Det startet med alleen i 1905 og i 1927 kom bygartner Trygstads store parklegningsplan. Der som overalt ellers er de høyreiste trærne det dominerende og romlig definerende element i grøntområdene.

LES OGSÅ: Havneplan på havets bunn

Kjære Boligstiftelsen NTNU og SINTEF. Følg opp byens grønne tradisjoner, spill på lag med klima, og la bjerketrærne i Frydenbergveien få leve til glede for sine omgivelser.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter


Adresseavisen ønsker en åpen og saklig debatt. Våre debattfelt er åpne 07-00 hver dag. Les debattreglene her.

På forsiden nå