Debatt

Utydelig rødgrønt prosjekt

Hvordan skal samarbeid med de private lykkes når de rødgrønne, her med Marte Løvik, Ola Lund Renolen, Rita Ottervik og Mona Berger, ikke aksepterer at aktørene tjener penger? Spør innleggsforfatteren.  Foto: Sara Høines

Saken oppdateres.

Den rødgrønne samarbeidsplattformen i Trondheim kommune vier mye plass til næringsliv og næringsutvikling. Det mener vi i Næringsforeningen er bra. Samarbeidspartiene er klare på at kommunen skal bruke sin innkjøpsmakt til å fremme nytt innovativt næringsliv, og at det skal satses på Ungt Entreprenørskap og gründerskap i skolen. Det er også i tråd med næringslivets ønsker. Vår felles målsetting om 1 000 teknologibedrifter med 20 000 ansatte innen 2025 er også tatt inn i plattformen. Men herfra er det flere ting som skurrer.

LES OGSÅ: Politikerne må ta tilbake kontrollen over byen

De rødgrønne ønsker at helse- og velferdstjenester kun skal drives av kommunen og ideelle aktører. De vil ha et regelverk som sikrer at det ikke utbetales utbytte til eiere av private barnehager. Samtidig sier plattformen at kommunen skal satse på velferdsteknologi og samarbeide med teknologi- og gründermiljøene i arbeidet. Hvordan skal samarbeid med private om å utvikle helse- og velferdstjenester ha forutsetninger for å lykkes når de rødgrønne ikke aksepterer at aktørene tjener penger?

Børge Beisvåg  Foto: Morten Antonsen

Plattformen sier at kommunen vil ha forutsigbare rammer for næringslivet og boligmarkedet. Samtidig argumenteres det for å omgjøre gjeldende arealplan ved å tilbakeføre både omregulerte, og ennå ikke igangsatte boligområder, tilbake til landbruksformål. Dette harmonerer ikke med de forutsigbare rammene som samarbeidserklæringen skisserer. Byen skal bygges innenfra og ut, hvor sentrumsnære områder og områder langs kollektivaksene skal prioriteres først.

LES OGSÅ: Adresseavisen utfordrer politikerne i Trondheim

Samarbeidsplattformen legger sterke føringer på kommende arealplan. Dyrkbar mark skal ikke omdisponeres i neste arealplan og markagrensen ligger fast. Det vil si at byen ikke skal vokse noe særlig ut over dagens tettstedsavgrensing. Skal man lykkes med disse tankene, krever det vilje til å endre mange av de kommunalt pålagte bestemmelsene om blant annet byggehøyder, utearealer og lysinnslipp for å klare å bygge en tettere by. Denne viljen har i liten grad vist seg frem hittil.

Areal til plasskrevende næringer skal løses i samarbeid med nabokommunene. Å fremskaffe helt nødvendige attraktive næringsarealer blir utfordrende siden heller ikke nabokommunene har overflod av ledige arealer på rett sted, og arealreservene i Klæbu for en stor del er myr som skal underlegges vern.

I Midtbyen ønskes flere boliger og arbeidsplasser og videreutvikling av kultur- og opplevelsesnæringene. Gateareal skal frigis til byliv og biltrafikken skal reduseres. Hvordan dette skal gjøres, er plattformen ikke veldig tydelig på, så her virker det som at partiene ikke har kommet til enighet.

LES OGSÅ: Lade er blitt Trondheims Groruddalen – innfør byggeforbud nå

Campus, Ocean Space Centre, Nordens beste studieby og nybygg for Studentersamfundet er nevnt som viktige prosjekter, noe Næringsforeningen er helt enig i.

Hvordan alle gode ønsker i samarbeidsplattformen skal realiseres, sier den lite om. Hvordan bysamfunnet i fellesskap skal løse interessekonflikter som kan oppstå i utviklingen av best mulig by- og næringsliv de kommende fire årene, drøftes ikke. Her har vi i Næringsforeningen og våre nesten 1 800 medlemsbedrifter mange gode innspill i arbeidet med å tegne et tydeligere veikart for Trondheim fremover.


På forsiden nå