Debatt

Bedre badetemperaturer er dårlig nytt for fisken

Mange trøndere kan nok tenke seg litt høyere badetemperaturer i sjøen, men det er ikke bra for livet i havet.  Foto: NTB / Scanpix

Saken oppdateres.

I fremtiden kan vi få bedre badetemperaturer langs kysten av Norge. Det kan dessverre også føre til store endringer for sjømatnæringen. Nivåene av oksygen, surhetsgraden i vannet og sjøtemperaturen er en potensielt skummel miks. Vi kjemper nå en av vår tids viktigste kamper for å nå klimamålene. Planeten blir varmere og konsekvensene uholdbare. I havene kan vi finne sentrale deler av løsningen.

LES OGSÅ: Sjøfuglene kan bli klimatapere

I sommer fortalte Havforskningsinstituttet at de frykter kysttorskbestandene i sør er svekket grunnet økt sjøtemperatur. Det er næringsgrunnlaget til den yngste torsken som har kollapset ettersom rekene og småfiskene som torsken spiser er svekket. Det samme gjelder dyreplankton. Årsaken er at vannet har blitt 1,5 grader varmere siden 1980-tallet.

Geir Ove Ystmark, Sjømat Norge  

Også nordover langs kysten ser vi endringer i økosystemet. Fjord- og kysttorskbestander har stedvis blitt redusert. Rekefiskerne rapporter om reduksjon i forekomster av reker, blåskjell blir mindre vanlig på Sør- og Vestlandet og vi fisker makrell på steder vi tidligere knapt hadde hørt om arten. I tillegg dør hovedvekten av villaks i havet. Også i havet er tilgangen på mat den viktigste enkeltfaktor for å gi oss mer robuste bestander.

For oss som lever av havet, er dette alvorlige nyheter. Områder som i dag brukes til produksjon av laks og ørret kan bli mindre egnet. Fisken kan endre vandringsmønster og dermed skape skjerpede konflikter mellom kyststatene. I tillegg kan hele økosystem bli endret. Klimaendringene kan ha alvorlige konsekvenser for en næring som produserer 37 millioner måltider hver dag. Derfor er det viktig at vi tar kraftfulle klimagrep fremover!

LES OGSÅ: Hensyn til natur må veie tungt

LES OGSÅ: Klimaendringer tydelig i fjellet

Tirsdag la FN frem rapporten «The Ocean as a Solution to Climate Change - Five Opportunities for Action». FN mener at det å spise mer mat fra havet alene vil kutte CO2-utslippene med fire prosent frem mot 2030. Hver og en av oss kan altså bidra ved å spise mer sild, laks og torsk. Ikke bare er det klimavennlig, det er næringsrikt og godt. Vi som næring jobber kontinuerlig med å redusere våre klimautslipp i hele verdikjeden.

Vi vet at fisk og dyr kan fôres på en klokere måte. Ved å produsere mer av fôret ved å høste fra havet fremfor å dyrke på land, kan vi redusere CO2-utslippene fra havbruksnæringen. Derfor jobber vi målrettet for å erstatte soya, mais, raps og andre vegetabiler med plankton, alger og andre organismer fra sjøen. Slik kan vi i Norge bidra til å forsyne verden med bærekraftig animalsk protein.

LES OGSÅ: FN-rapport viser verre klimaeffekter enn tidligere beregnet

Sjømatnæringen bør fremover gjøre to ting: Være tydelige på behovet for at vi må føre en aktiv politikk for å ta ned utslippene av CO2. Samtidig må vi selv bidra med tiltak som vil redusere våre egne utslipp. Havbruksanlegg bør elektrifiseres, fiskebåter og fartøy i havbruksnæringen må ta ned bruken av bunkers. Batteri, hydrogen og andre energiformer må på plass så raskt som mulig. Dernest må vi få på plass transport av sjømaten som er klimavennlig.

Du som leser kan også bidra. Kanskje enklest ved å spise litt mer fisk.


Adresseavisen ønsker en åpen og saklig debatt. Våre debattfelt er åpne 07-00 hver dag. Les debattreglene her.

På forsiden nå