Debatt:

Tor Langbach: Ingen tvil om at vi må kutte antallet tingretter kraftig

I stedet for å kaste seg ned i skyttergravene, bør politikerne tenke over hvilke alternativer som kan etableres for å gi et godt tilbud til folk når antallet tingretter reduseres.

Saken oppdateres.

Så har Domstolkommisjonen kommet med sin delutredning om domstolstruktur, som anbefaler en reduksjon i antall tingretter. Allerede før utredningen kunne leses, var politikere ute med sterke meninger om kommisjonens forslag. Når 20 mennesker har jobbet i godt over ett år med dette temaet hvor mange og kryssende hensyn gjør seg gjeldende, og har produsert en utredning på 195 sider, slår det meg som ganske respektløst å skyte fra hofta på denne måten. Er det noe vi dommere er gode på, så er det å først lytte til argumentene, vurdere dem og dernest trekke en konklusjon. Dette er faktisk en arbeidsform som kan anbefales, også for politikere; konklusjonene blir gjerne bedre da.

Interessert i debatt og meninger? Les flere saker her.

Tor Langbach  Foto: Terje Visnes

Nå er det ikke heldig at denne utredningen kommer på et tidspunkt der sammenslåing av kommuner, etablering av nye fylker og «nærpolitireformen» preger den politiske debatten. Slik sett er det ikke overraskende at enkeltes politikeres ryggmargsrefleks slår inn med full kraft: atter et sentraliseringsprosjekt! For Senterpartiet er dette naturligvis en gavepakke, og siden partiet seiler i medvind for tiden springer mange partier etter: Man vinner jo ikke velgere ut over landet ved å støtte sentralisering.

Men at så skjer, er synd. Hvordan et rettssystem er organisert, er viktig og har konsekvenser for folk, men reiser helt andre problemstillinger enn justeringer av fylker og kommuner og politiets responstid. Får du et juridisk problem, kaster du deg ikke over telefonen til Rubbestad tingrett og ber dem komme så raskt som mulig.

Når nå diskusjonen har pågått et par dager, har det dukket opp mange sterke meninger. Kjernespørsmålet i en slik diskusjon burde være rettssikkerhet og kvaliteten i domstolenes arbeid. Men mye av diskusjonen er knyttet til tap av statlige arbeidsplasser på småsteder; en forståelig bekymring, men irrelevant for rettssikkerheten. Dommere og domstolansatte med hus, ektefelle i jobb og barn som går på en lokal skole, kan rimeligvis tenkes å se med ulyst på å måtte flytte. Og naturligvis vil advokater som ser at de risikerer å få færre oppdrag protestere høylytt, men advokaters markedssituasjon bør knapt nok tillegges vekt.

Lengre reisetid påpekes av mange. Men folks behov for kontakt med tingrettene er i dag mye mindre enn før. For en del år siden drev domstolene med tinglysing, de førte en rekke andre registre, de foretok vielser – dette og mange andre oppgaver er for lengst overført til andre, og flere burde følge etter. Domstolene bør drive med dømmende virksomhet. Hvis en person i dag kommer i kontakt med en tingrett én gang i løpet av livet, er vedkommende heldig (eller uheldig, alt ettersom). Om reisetida denne ene gangen er en eller to timer, blir ikke da et viktig spørsmål. Det er langt viktigere at domstolen er kompetent og oppdatert, og avsier rett dom. Et paradoks: Trøndelag har én fylkesnemnd som kan frata deg omsorgen for dine barn, men har hele fire tingretter.

Advokatomkostningene ved å behandle tvistesaker i retten har steget formidabelt, med den følge at tingrettene ikke lenger får de «mindre» sakene som tidligere utgjorde en stor del av virksomheten. I dag behandles mange slike saker i forliksrådene, som stort sett mangler faglig kompetanse til å treffe en juridisk riktig beslutning. Kritikken mot forliksrådene har kommet i mange år uten at noe er gjort; dette er jo en virksomhet som er billig for det offentlige, og da er det tydeligvis ikke interessant at kvaliteten er så som så.

En utfordring for politikere som ønsker å mene noe gjennomtenkt om justissektorens organisering og tilbud, er nettopp å rette blikket mot det vi kaller den sivile rettspleie på grunnplanet, som for folk flest faktisk er det viktigste. Det er nødvendig å tenke helhetlig på hva slags rettssystem vi bør ha. For hva er det folk egentlig har behov for, selv i vår digitaliserte tidsalder? Jo, et sted i nærheten der de kan få informasjon og forklaringer, hjelp til å sette opp en klage og mulighet for å få en rask og billig avgjørelse som bygger på gjeldende norsk rett.

Det politikere bør tenke over i stedet for å kaste seg ned i skyttergravene, er hvilke alternativer som kan etableres for å gi et slikt tilbud til folk når antallet tingretter reduseres. Rettssystemet er i dag ikke praktisk tilgjengelig for alle. Hvis du bor på Oppdal og har fått et forelegg på et par tusen kroner blir det lett til at du vedtar det, når du vet at det vil bety 25 mils transport og en dags tapt arbeidsfortjeneste å bringe det inn for tingretten. Og har du et erstatningskrav på 50 000, vet du at advokatutgiftene ved å fremme kravet for tingretten vil overstige kravet, og at forliksrådet ikke har juridisk kompetanse til å vurdere kravet etter norsk rett.

Svaret er ikke å etablere en tingrett på Oppdal. Svaret er å benytte den prosessen vi nå er inne i til å etablere lokale rettssentra. Det kan skje ved å ta utgangspunkt i forliksrådene og konfliktrådene, og trekke inn andre justisrelaterte virksomheter, ansette en jurist til å lede dette og derved tilføre den nødvendige faglige kompetansen. Ulike modeller for dette har vært diskutert i mange år, og utvikling av slike sentre har vært tatt med i Arbeiderpartiets program.

Så utforsk heller mulighetene, enn å prøve å sementere en domstolstruktur som utvilsomt har gått ut på dato.

permitor@hotmail.com

LES BAKGRUNN: Vil kutte to av tre tingretter

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter


Adresseavisen ønsker en åpen og saklig debatt. Våre debattfelt er åpne 07-00 hver dag. Les debattreglene her.

På forsiden nå