Debatt:

Departementet etter kritikk: Mer hjelp til ungdommen

Guro Angell Gimse imøtegår Adresseavisen-kommentator Trygve Lundemo og tillitsvalgt Svein-Arild Gullvåg i NTL Nav Trøndelag i dette debattinnlegget.   Foto: THERESE ALICE SANNE

Saken oppdateres.

Regjeringens ungdomspolitikk virker: Ungdomsledigheten har falt, og nye tall viser at færre ungdommer nå står utenfor jobb og utdanning. Men fortsatt faller for mange mellom alle stoler. Derfor vil regjeringen gi ungdommer som sliter økt mulighet til å komme seg tilbake på skolebenken, eller i jobb. Det er bakgrunnen for at vi foreslår å bruke 119 millioner mer i 2020 på tettere, raskere og bedre oppfølging av unge som går på arbeidsavklaringspenger (AAP). I tillegg foreslår vi 50 millioner ekstra til inkluderingsdugnaden, slik at flere med hull i CV-en kan får en dør inn i arbeidslivet.

Interessert i debatt og meninger? Les flere saker her.

Målet er at færrest mulig unge går i AAP-fella. Vi ser at mange har gått i årevis på AAP, uten å få god nok hjelp til å komme seg i arbeid og aktivitet. Jo lenger de unge står på utsiden, jo mindre er sjansen for at de greier å karre seg tilbake. Jeg mener ungdommen vår er alt for verdifulle til at vi kan la dem seile sin egen sjø. Derfor må vi gjøre alt vi kan for å unngå at de unge blir «låst inne» på en ordning som hele tiden var ment å være midlertidig. Tett oppfølging av unge er en suksessfaktor for å løfte ungdommen vekk fra utenforskap.

LES OGSÅ: Brutalt kutt som rammer unge som sliter

Kommentator Trygve Lundemo kritiserer forslaget vårt, og omtaler det som et «brutalt kutt» (9. oktober). Dermed kan Adresseavisens lesere tro at tiltaket er et sparetiltak. Det er det ikke. Pengene som frigjøres ved å redusere minsteytelsen for unge på AAP, investerer vi krone for krone i å styrke oppfølgingen av ungdommen. Hvert eneste øre kanaliseres med andre ord tilbake til de unge. Sagt med andre ord: Staten sparer i 2020 ikke ei krone på tiltaket. Vi bruker pengene på en annen måte, fordi vi mener det er helt avgjørende at ungdom på AAP får bedre oppfølging enn i dag.

Regjeringen mener også at det alltid skal lønne seg å jobbe. Det er ikke tilfelle med dagens ordning. Det store flertallet av ungdommene på AAP har ikke vært i jobb før de kommer inn i ordningen. Det betyr at de går opp i inntekt når de kommer på AAP. Analyser fra sysselsettingsutvalget viser helt tydelig at unge på trygd har en vesentlig høyere inntekt enn sine jevnaldrende. Det mener jeg er feil. De ulike midlertidige ytelsene bør ha samme nivå. AAP for unge bør derfor ikke være vesentlig høyere enn det ungdommene ville fått på andre ytelser, eller om de var i jobb eller under opplæring. På lengre sikt kan det gi økt risiko for varig utenforskap.

LES OGSÅ: Nav-ansatte om kutt til unge: Det er nok nå, Hauglie!

Jeg er også uenig med tillitsvalgt Svein-Arild Gullvåg i NTL Nav Trøndelag, som ber regjeringen reversere endringene vi gjorde i AAP-ordningen i 2018 (9. oktober). Den viktigste grunnen til at vi endret AAP-ordningen, var at den gamle ordningen virket for dårlig. I den gamle ordningen kom kun én av fem tilbake i full jobb, antallet unge på AAP økte sammenlignet med de tidligere ordningene, og mange som kom inn i ordningen hadde aldri vært i jobb. Enkelte gikk i årevis, uten å bli avklart verken mot arbeid eller uføretrygd. Behovet for endringer var overmoden.

For AAP-mottakere som er for syke til å jobbe, gir uføretrygd en varig inntektssikring. Det betyr økt trygghet for dem som trenger det mest, sammenlignet med en tidsbegrenset AAP-ytelse. Resten må avklares så raskt som mulig tilbake til jobb. Jeg mener det er sløsing med menneskelige ressurser å la folk gå år etter år på trygd, uten at de får god nok hjelp til å komme seg tilbake i arbeid.

LES OGSÅ: Nå er jeg i Nav-verdenen. Og for en verden.

Etter regelendringene er det fortsatt mulig å motta sykepenger og arbeidsavklaringspenger i inntil fire år. For de aller fleste er det en lang nok periode. Men noen har også etter endt ordinær AAP-periode behov for forlengelse. Reglene for å få utvidet perioden er endret og strammet noe inn, men det er fortsatt slik at noen får forlenget AAP-perioden utover de totalt fire årene (inkludert året på sykepenger).

70 prosent av unge på AAP har en lettere psykisk lidelse. For å bedre behandlingen av mennesker som sliter med psykisk helse, har regjeringen gjort en rekke forbedringer. Budsjettene til sykehusene er styrket, ventetiden og helsekøene er redusert, og vi har innført fritt behandlingsvalg. Det gjør at pasienten selv kan velge behandling på statens regning. I januar i år kom de første pakkeforløpene for psykisk helse. Pasientene skal få mer forutsigbarhet og økt trygghet. Vi gjennomfører også en opptrappingsplan for psykisk helse, som vil gi mer helhetlig oppfølging.

Alle tiltakene betyr at flere får hjelp når de trenger det.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter


Adresseavisen ønsker en åpen og saklig debatt. Våre debattfelt er åpne 07-00 hver dag. Les debattreglene her.

På forsiden nå