Debatt:

Kritiserer rådmannens budsjett: Vi ser vi ikke spor av vilje til å realisere kunstplanen

Randi Martine Brockmann (t.h.) og Edith Lundebrekke etterlyser mer penger til kultur.  Foto: Vegard Eggen/Richard Sagen

Saken oppdateres.

Bystyret skal om kort tid vedta forslag fra rådmannen til ny kommunedelplan for kunst og kultur (2019-2030). Planen ble torsdag 3. oktober godkjent av Kultur, idrett og frivillighetskomiteen (KIF), og i 2020 vedtas det fireårige handlingsprogrammet som beskriver de ulike tiltakene for å nå målene.

I byens kunstmiljø er det enighet om at det er en ambisiøs og god plan for de langsiktige målene med å løfte kunsten og kulturens plass i by- og samfunnsutviklingen i Trondheim og regionen. Trondheim ligger lavt sammenlignet med Oslo, Bergen, og Stavanger når det gjelder samlet ressursbruk på dette område, i dag brukes kun 2 prosent av kommunens driftsbudsjett til kultur. Derfor er det gledelig at det i planens forord hevdes at en økning i kulturandelen på 3 prosent er en «naturlig ambisjon» i rammen av de kommende ti år.

Interessert i debatt og meninger? Les flere saker her.

25. september kom rådmannens forslag til neste års budsjett i handlings- og økonomiplanen for 2020-2023 som Bystyret skal vedta i desember.

I kommunedelplanens forord står det at «Den profesjonelle kunsten skal styrkes, holde høy kvalitet og være attraktiv som levevei», som ga håp om friske midler til kunst- og kulturbudsjettet. Trøndelag senter for samtidskunst (TSSK) forventet å finne en økning i følgende poster som styrker kunstner- og utstillingsøkonomien spesielt:

  1. «Tilskudd til profesjonelle kunst og kulturtiltak», (proff-potten) hvor kunstnere kan søke støtte til kunstproduksjon.
  2. Arbeidsstipend, som sammen med atelierstøtte, utgjør viktige tiltak for å styrke kunstnerøkonomien lokalt.
  3. Basisfinansieringen til små og mellomstore visningsrom for å øke utstillingshonorar og vederlag til utstillerne.

LES OGSÅ: Her kan du oppleve kunst i Trondheim

I budsjettforslaget finner vi ikke spor av vilje til å realisere planens ambisjoner på dette feltet, tvert imot foreslås det reduksjoner på flere av punktene og ingen indeksregulering.

For kunstsenterets del trengs det økt basisfinansiering for å imøtekomme kunstnernes betimelige krav om lønn for arbeid med utstilling. Vi som arbeider med formidling av åndsverk for kunstnerne kan ikke fortsette den praksisen som har vært gjeldene i mange år og som ligner mer på frivillighet enn profesjonelt virke.

Styret ved TSSK har lagt stor vekt på å styrke kunstnerøkonomien for våre utstillere og vedtok i 2018 å innføre en praksis hvor alle kunstnere med utstillingsplass på senteret får avtalefestet utstillingshonorar, utstillingsvederlag og produksjonsstøtte i sine kontrakter. Dette utgjør en vesentlig forbedring for våre utstillere, men er på langt nær nok for å utjevne underfinansieringen av utstillingsproduksjoner som er blitt praktisert. Konsekvensen av å øke tilskudd til utstillingsproduksjonene er redusert aktivitet på senteret – lengre visningsperioder og færre kunstnere får visningsplass. Dette innebærer endring av vår identitet og praksis, og i forlengelsen av det byens kunstscene. Senteret blir mer lik andre formidlingsinstitusjoner og det styrker ikke mangfoldet og bredden i Trondheims kunst- og kulturliv.

Det visuelle kunstfeltet i Trondheim har de siste årene vokst og representerer i dag en aktiv og betydelig kunstscene med profesjonelle kunstnere og et bredt spekter av ulike visningsrom, kunstner- og selvorganiserte initiativ, og kunnskapsproduksjon. Dette vil vi hevde er til berikelse for byens befolkning og tilreisende. Mange av regionens kunstnere utgjør toppsjiktet i feltet og har en omfattende utstillingsvirksomhet nasjonalt og internasjonalt. Helt avgjørende for en kunstners virke er muligheten for å stille ut og erverve seg utstillings- og formidlingserfaring. Den oppgaven senteret har, i likhet med andre visningsrom for kunst, nemlig å tilrettelegge for visning og formidling av samtidskunst, utgjør en sentral del av det å bygge et kunstnerskap. Rådmannens forslag til kommunedelplan inneholder alle de perspektiver og intensjoner vi trenger for å bygge videre på det vi har og ivareta mangfoldet og kvaliteten. Til å omgjøre planen til handling trengs det både en tydelig vilje og en betydelig økning av midler.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter


Adresseavisen ønsker en åpen og saklig debatt. Våre debattfelt er åpne 07-00 hver dag. Les debattreglene her.

På forsiden nå