Debatt:

Fortidsminneforeningen om sak i bystyre torsdag: Saxenborg på fallrepet

Tegningen viser hvordan man i fremtiden kan se for seg området rundt Saxenborg gård. Tegningen er laget av Leif Otto Furseth, på oppdrag fra eierene av Saxenborg gård, Torgeir og Jorunn Moslet.  Foto: Illustrasjon: Leif Otto Furseth

Saken oppdateres.

Trondheim hadde mange lystgårder rundt det vi i dag kjenner som Midtbyen. Noen er borte, mange ligger der ennå. I dag endres Trondheim mer systematisk og gjennomtenkt enn på lenge. Fortetting og omlegging av trafikkmønster og kollektivtrafikk er tiltak som skal gi en bedre by å bo i. Riktig vern og bruk av lystgårdene vil være et tilsvarende tiltak.

Kulturminner vernes ikke for deres egen del. De er døde ting. De vernes fordi de gjør livet bedre for oss som lever i dag og de som kommer etter oss. Lystgårdene skal derfor ikke vernes for bygningenes egen skyld, ikke for å stå som monumenter over tidligere storborgere og heller ikke bare for at noen få spesielt interesserte med stor sans for arkitektur eller historie skal kunne glede seg over å oppleve dem. De skal vernes fordi de riktig brukt og ivaretatt kan gjøre Trondheim til en bedre by å bo i for det store flertall av trondhjemmere.

Interessert i debatt og meninger? Les flere saker her.

Johan Sigfred Helberg  Foto: Nils H. Toldnes

Men det haster. Aller mest haster det for Saxenborg, som skal opp til avgjørende behandling i bystyret allerede 17. oktober.

Så langt har diskusjonen i hovedsak gått på om Saxenborg skal skjules helt av en sammenhengende blokkbebyggelse mellom lystgården og Innherredsveien, eller om det skal lages et hull mellom blokkene som gir mulighet for et gløtt inn mot lystgården. Nye momenter er imidlertid brakt inn, og gjør det mulig med en løsning som både ivaretar fortettingsbehovet, hensyntar utbyggeren og ikke minst vil gi Trondheim og Trondheims befolkning et verdifullt tilskudd til identitet, trivsel og godt bomiljø.

LES OGSÅ: En revolusjon for det historiske Trondheim

Det viser seg at fortettingsgraden i Lilleby – Rønningsbakkenområdet nå blir så høy at det utløser krav om offentlige uteområder, som i dette urbane området må være en park. Kommunen eier en tomt på motsatt side av Innherredsveien. Parken kan naturligvis legges her, men en mye bedre løsning er et makeskifte med tomteieren som vil bygge nedenfor Saxenborg. Tomtene er jevnstore, og kommunens tomt tåler kompakt nybygging i en helt annen grad. Viktigst er likevel at når de gamle verkstedbygningene mellom Saxenborg og Innherredsveien rives, gir det mulighet for en mye flottere park enn hva som er mulig på kommunens tomt. Ved å utforme den offentlige parken som en gjenskaping av Saxenborgs rennesansehage med Saxenborg tronende bak, vil man skape et bylandskap som vil være et av de flotteste i Trondheim samtidig som det gir økt bokvalitet til både nåværende og kommende beboere i området.

LES OGSÅ: Fire bud for bedre byutvikling

Det riktige nå er derfor at bystyret på torsdag vedtar å utsette saken og ber rådmannen om å utrede det forslaget som er beskrevet ovenfor.

Alt tyder på at det er Arbeiderpartiets stemmegiving som vil bli avgjørende. Partiet har nylig gitt svært tydelige signaler om ny vekt på kulturvern og spesielt nevnt lystgårdene i samarbeidserklæringen med partiene de skal styre byen sammen med de neste fire år. Det er imidlertid også kommet signaler om at partiet i saken om Saxenborgs fremtid vil la hensynet til fortetning veie tyngst. Men som vist kan fortettingen oppnås uten å ødelegge Saxenborg.

Jeg vil tro at Ap også må ha sans for at en gammel, eksklusiv og privat lystgård får nytt liv som et åpent sted for almenheten i form av et rådgivende bygningsvernsenter, en lokal pub, selskapslokaler for vanlige folks brylluper, åremålsdager og andre feiringer og en gjenskapt rennesansehage åpen for offentligheten.

Når vi i dag har Lademoparken, som benyttes til kapasitetsgrensen, er den den gamle arbeiderpartikjempen Anders Buens fortjeneste. Der var det planlagt leiegårdsbebyggelse den gang byen tok et krafttak for å gi beboerene i Østbyen et bedre bomiljø. Man bygde kirke, skole og boliger, men det var Buen fikk kjempet gjennom parken. Til sammen ga dette et av de flotteste byrom i Trondheim og et monument over gjennomtenkt byplanlegging. Arbeiderpartiet har nå muligheten til å være med på å sikre at byen får enda et byrom nærmiljøet trenger og som byen kan vise frem med stolthet.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter


Adresseavisen ønsker en åpen og saklig debatt. Våre debattfelt er åpne 07-00 hver dag. Les debattreglene her.

På forsiden nå