Debatt:

Sterke distrikter er et norsk fortrinn

Vi har lagt bak oss en valgkamp der distriktspolitikk igjen ble et viktig tema. Det er bra. Sterke distrikter er et norsk konkurransefortrinn. Nå trenger vi omstilling for å møte framtidens utfordringer.

Noen sier de er lei av kommunereform. Men så lenge de minste kommunene i Norge står overfor problemene de gjør, for eksempel med små og sårbare fagmiljøer som gjør at ansatte ikke kan være syke, så vil jeg argumentere for at vi trenger flere sammenslåinger, skriver Monica Mæland.  Foto: Camilla Alexandra Lie

Saken oppdateres.

Fredag legger regjeringen frem stortingsmeldingen Levende lokalsamfunn for fremtiden. Stikk i strid med hva noen ser ut til å tro er hovedfunnet dette: Det går godt i landet vårt. Fiskeri, havbruk og bygg og anlegg ansetter stadig flere og bidrar til økonomisk vekst. Trøndelags rike naturressurser, naturgitte fortrinn for matproduksjon og sterke kunnskapsmiljøer er ikke noe unntak. Trøndelag anses som innovasjonsleder i europeisk målestokk.

Dette vil vi utvikle videre. Nå er utfordringene annerledes enn tidligere. Teknologi og digitalisering gjør avstandene mindre viktige. Snåsa-bedriften iMal har utviklet en ny leseopplæringsmetode som i dag tas i bruk av over 500 skoler i Norge, og har internasjonalt potensiale. Vi leverer selvangivelsen fra sofaen, og velferdsteknologiske løsninger prøves ut i mange kommuner.

Interessert i debatt og meninger? Les flere saker her.

Når vi nå lanserer en ny stortingsmelding vil noen etterlyse nye virkemidler. Men en av konklusjonene er at mange av dagens virkemidler faktisk virker. Rekordstore investeringer i vei og annen samferdsel får varer til markedet raskere og billigere. Investeringene har blant annet ført til at andelen riksveier i Trøndelag med tilfredsstillende dekkstandard har økt fra 73 prosent til 83 prosent siden 2013. Lavere arbeidsgiveravgift gjør det rimeligere å satse i distriktene. 25 milliarder i lavere skatter og avgifter legger til rette for lønnsomme bedrifter og gir større frihet til familiene. Massiv utrulling av bredbånd med fiberkabler sørger for at så å si hele Norge har grunnleggende bredbåndstjenester. I Trøndelag har dekningsgraden for innendørs 4G økt fra 58 til 97 prosent fra 2013 og 2019.

Vi har høyt trykk på forskning og innovasjon. Innovasjon Norge delt ut 4,8 milliarder kroner i støtte i Trøndelag i perioden 2013 – 2018. Stjørdal-bedriften Romy Clima har utviklet ventilasjonsanlegget ClimaSmart. Anlegget kan kutte energiforbruket på byggeplasser med 80 prosent. Lønnsomme framtidsbedrifter som dette betyr arbeidsplasser, inntekter og et grunnlag for lokale underleverandører. Statlige arbeidsplasser kommer i tillegg. Siden 2013 har regjeringen vedtatt å flytte eller etablere over 1200 statlige arbeidsplasser utenfor Oslo-området. Med 14,0 prosent av sysselsettingen i statsforvaltningen er Trøndelag den landsdelen med nest høyest andel av arbeidsplassene i statsforvaltningen. Det er også den landsdelen hvor antall statlige arbeidsplasser har økt mest siden 2013.

LES OGSÅ: Vedums magiske kaffekopp

Når vi ser at politikken virker, at det går godt i norsk økonomi, at ledigheten er rekordlav i deler av landet, og det skapes nye jobber både i bygd og by, er det ingen grunn til å endre kurs. Men selv om pilene peker i riktig retning, må vi sørge for at utviklingen ikke bremser opp eller snur.

Landet og distriktene står foran flere utfordringer. Vi skal gjennom et grønt skifte. Vi har internasjonal uro. Og ikke minst opplever mange distriktskommuner at befolkningen eldes raskt – uten at de får noe stort påfyll av innbyggere i arbeidsfør alder. Allerede i dag opplever bedrifter og kommuner at det er vanskelig å skaffe fagfolk. I NHOs Kompetansebarometer for 2018 svarte 6 av 10 bedrifter at de har et udekket behov for kompetanse. Mangel på kompetent arbeidskraft er en av de største bremsene for utviklingen.

LES OGSÅ: Jeg tvilte, valgte og bommet

Dette vil regjeringen løse på flere måter. Vi overfører mer av ansvaret for kompetanse til de nye og større fylkeskommunene, fordi det er lokalt man best vet hvor skoen trykker. Vi flytter studieplasser nærmere der folk bor og arbeider. Vi jobber med en endring av kompetansepolitikken for å sørge for at flere står lenger i jobb. Og vi inviterer til et pilotprosjekt som skal sørge for at lokalsamfunn i distriktene får den kompetansen de trenger.

Et annet problem er å tiltrekke seg kompetent arbeidskraft i offentlig sektor. Nå vil vi teste ut mindre avdelinger med "Statens hus". Ved å samle statlige etater kan man sikre større og mer attraktive fagmiljøer. Det kan gjøre det mer attraktive for flere unge å bosette seg i distriktene.

Til slutt kommer jeg ikke unna å snakke om behovet for større kommuner. Noen sier de er lei av kommunereform. Men så lenge de minste kommunene i Norge står overfor problemene de gjør, for eksempel med små og sårbare fagmiljøer som gjør at ansatte ikke kan være syke, så vil jeg argumentere for at vi trenger flere sammenslåinger. Gjennom endringer i kommunestrukturen styrkes nå mulighetene i nye Nærøysund, Trondheim, Orkland, Heim, Hitra, Åfjord, Steinkjer, Namsos, Ørland og Indre Fosen kommuner. Sterke kommuner med gode og trygge fagmiljøer er avgjørende for å sikre en god utvikling. Det gir gode tjenester og god planlegging av samfunnsutviklingen lokalt. Større kommuner tiltrekker seg også flere fagfolk. Vi vil derfor legge til rette for at nabopraten kan komme i gang. Det gir sterke distrikter – og styrker dermed ett av Norges fortrinn.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter


Adresseavisen ønsker en åpen og saklig debatt. Våre debattfelt er åpne 07-00 hver dag. Les debattreglene her.

På forsiden nå