Debatt:

Ønsker vi virkelig at samenes kultur og fremtid skal være til salgs?

De store vindkraftverkene som nå bygges i Trøndelag, i samenes beiteland og i inngrepsfri natur, er den siste krampetrekningen for å møte den evige etterspørsel etter mer. Her fra området Gåebrien Sijte.  Foto: Magne Vågsland

Saken oppdateres.

Den samiske kulturen er under press fra det norske storsamfunnet på svært mange måter. I Trøndelag er reindrifta truet av en rekke arealinngrep, og utbygging av vindkraft i reinbeiteområder fremstår nå som et alvorlig problem. Likevel har Trønderenergi i høst tatt seg den frihet å tilby penger for å ta enda en bit av naturgrunnlaget fra den sørsamiske reindrifta.

LES OGSÅ: Kommune-nei til mer vindkraft i Midt-Norge

NVE ga i 2014 Trønderenergi tillatelse til å bygge Stokkfjellet vindkraftverk i Selbu kommune. Vedtaket ble påklaget av reindrifta, Naturvernforbundet og en rekke privatpersoner. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag fremmet innsigelse til konsesjonssøknaden på grunn av prosjektets negative betydning for reindriften. Alle klagene ble avvist av Olje- og energidepartementet i 2017.

Da skulle veien være klar for utbyggerne. Men den 8. august 2019 stanset Sør-Trøndelag tingrett arbeidet med den tre mil lange kraftlinja som er planlagt utbygd i forbindelse med vindkraftverket. «Hvis arbeidet settes i gang, vil dette medføre betydelige naturinngrep som ikke bør gjennomføres før Gåebrien Sijte har fått realitetsvurdert sin klage» skrev reinbeitedistriktets advokat.

LES OGSÅ: Line er en angrende grunneier: - Jeg var en naiv, nyttig idiot

Stansen i Stokkfjellet gjorde nok ledelsen i Trønderenergi urolige for at vindkraftverket ikke ville bli ferdig innen fristen for å motta de så etterlengtede el-sertifikatene. Dette førte igjen til at selskapet i slutten av september, før saken skulle opp i rettssystemet, tilbød de ti berørte reindriftsfamiliene økonomisk kompensasjon. Vel og merke hvis de skrev under på en avtale om ikke å gå videre med sine rettslige klager. Vi mener de berørte familiene ikke så noen annen utvei enn å skrive under. Reinbeitedistriktet mister nå svært viktig beite- og kalvingsland.

Som et offentlig eid energiselskap så har både ledelsen og eierne plikt til å vurdere sin virksomhet i lys av landets lover. Naturvernforbundet har krevd stans i all vind-industri i områder med samisk reindrift, begrunnet i Naturmangfoldloven §1, 8 og 14.

LES OGSÅ: Derfor gikk det galt i Selbu

Hvor har det blitt av debatten rundt samenes rettigheter og fremtid i landet vårt? Stort sett alle de politiske partiene støtter samenes rettigheter, men hvordan praktiseres denne støtten av de kommunene som eier Trønderenergi? Nå er det altså et energiselskap som avgjør hvor mye et reinbeiteområde er verdt.

Når ble det politisk akseptabelt at samenes kultur og fremtid kan kjøpes for penger? Vi ga vår godkjennelse til ILO-konvensjonen om urfolksrettigheter i 1990. Likevel har det skjedd en bit for bit utbygging av arealer gjennom vannkraftutbygging, kraftlinjer, hyttefelt og nå også fra vindkraftutbygginger i den naturen sørsamene er avhengig av.

LES OGSÅ: Ikke vår hensikt å hetse samene

På Fosen har Trønderenergi bidratt til enorme ødeleggelser, og mange reindriftsutøvere er pessimistiske med tanke på mulighetene for å opprettholde reindriften.

De store vindkraftverkene som nå bygges i Trøndelag, i samenes beiteland og i inngrepsfri natur, er den siste krampetrekningen for å møte den evige etterspørsel etter mer. Hvis målet er å mette både oss selv og resten av Europa med «fornybar» energi, så må noen høyt oppe i statsapparatet være så ærlige at de forteller resten av de berørte reindriftsfamiliene at det norske samfunnet ikke har plass til dem.

Selskaper med stor konto og etiske retningslinjer fra kolonitiden vil sikkert kunne tilby vår urbefolkning mye å leve av, men de vil sitte igjen med mindre og mindre å leve for.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå