Debatt:

«Nei til vindkraftverk på Frøya» svarer på kronikk om vindkraft: Terrorister - mellom bakkar og berg…

Hans Anton Grønskag har ledet aksjonen mot vindmøller på Frøya. Her svarer han på kronikken fra forskerne ved Universitetet i Agder.  Foto: Håvard Jensen

Saken oppdateres.

Når Adresseavisen presenterer kronikken «Fire spørsmål som må besvares for å løse Norges vindkraft-konflikter» 17. oktober, er det ved første øyeblikk forfatternes titler en blir imponert av. Så imponert at en i første omgang lurer på om grunnforskninga har så flotte titler, eller om en må følge pengene mellom regjering, kraftselskap, utenlandske investorer, lobby til oppdragsforskninga – nok en gang.

Så konspiratoriske har vi blitt mellom bakkar og berg utmed havet.

Interessert i debatt og meninger? Les flere saker her.

Hans Anton Grønskag   Foto: Kim Nygård

Vindkraftpolitikken har skapt en mistillit til overmakta i oss, som de eldste av oss aldri har kjent på tidligere, i et langt liv. Mikaela Vasstrøm og Hans Kjetil Lysgård må ha oss unnskyldt, vi har sett mange «forskere» på vår reise i dette landskapet, og de fleste av dem har handlet på impuls fra glødende mobiler fra kraftbransjen og deres mange hjelpere.

Denne mistilliten blir ikke mindre når følgende salve møter oss i kronikken: «Mest urovekkende er det kanskje at vi ser en radikalisering av motstanden med bruk av trusler, sivil ulydighet og hærverk. Disse bevegelser og konflikter viser et økende behov for politiske verdivalg i vindkraftutviklingen. Ikke bare mellom klima og natur – men også om fordeling av økonomiske goder og lokal-demokratiske rettigheter.»

LES OGSÅ: Hvorfor får vi vindkraft vi ikke trenger?

De «terroristene» jeg har møtt, har det til felles at de har et rulleblad som ser omtrent slik ut: Kanskje et forenklet forelegg – men ellers består rullebladet av yrker, dugnadsarbeid og foreningsarbeid. De eldste av oss kan selvsagt ha gått i flere 1. mai-tog enn det som er vanlig blant våre motstandere, eller protestert, og sagt stygge ting om presidenten i USA og Nato, men vi har aldri følt oss «radikalisert» og drevet til «trusler, sivil ulydighet og hærverk» - selv om noen bestemødre har tenkt tanken.

Det som vi har sett av hærverk, er oppstått i områder der vi ikke har tilgang til, og påstandene om «hærverk» er plantet. Når det gjelder retorikk har vi «lært» mye av Norwea. De har sin helt private forståelse av hvor grensen går, og skulle vi følge den er mitt råd til Bygde-Norge: Slutt å snakke!

På knappe to måneder fikk Adresseavisen mer enn 50 leserinnlegg om Trønderenergi og enda flere om vindkraft på Frøya. Her er noen av dem.

Ellers er jeg enig med forskerne i det meste. Denne regjeringa har ikke gått ut med et samfunnsoppdrag: Hvordan skal Norge, på best måte, nå klimamålene? Hvordan skal man omstille befolkningen til lavere forbruk?

Og det må jeg si, helt på tampen. De fire punktene er bra, men hvorfor nevner, heller ikke dere, lavere forbruk?

Det gjør at jeg fortsatt er konspiratorisk, og var for glødene mobiler!

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter


Adresseavisen ønsker en åpen og saklig debatt. Våre debattfelt er åpne 07-00 hver dag. Les debattreglene her.

På forsiden nå