Debatt:

Blott til lyst?

Lystgården Falkenborg ble bygget i 1777 av kjøpmann Peter A. Falch som oppkalte eiendommen etter seg selv. I 1880 ble den kjøpt av grosserer Olai Strømsem som var Jens Fredrik von der Lippes oldefar. I dag ligger gården inneklemt mellom næringsbygg.  Foto: Mariann Dybdahl

Saken oppdateres.

Noen har tatt til orde for at Trondheim - og særlig byens politikere - bør sørge for at de siste rester av lystgårdlandskap ikke forsvinner og bygges inne. Er det samfunnets oppgave å ta kostnaden for feil som lystgårdenes eiere har begått?

Trondheims lystgårder ble bygget fordi de aller rikeste av byens innbyggere på 1700- og 1800-tallet skulle kunne leve et slottsliknende liv deler av året. Gårdene ble bygget fjernt fra byens larm, der byens patrisiere tjente gode penger på blant annet handelsprivilegier, skogeiendommer og gruvevirksomhet.

Jan Høst  Foto: Frank Lervik

Interessert i debatt og meninger? Les flere saker her.

Flere av lystgårdene skiftet velholdte eiere en rekke ganger gjennom århundrene. Utover 1900-tallet forsvant privilegiene, og lystgårdeierne fant lønnsomhet i å stykke ut tomter fra gårdene. Slik kunne de dekke opp for nødvendig vedlikehold, kanskje i tillegg til en ekstravagant livsførsel det strengt tatt ikke lenger var økonomisk grunnlag for.

Det er lystgårdeierne som har ødelagt det gamle, åpne lystgårdlandskapet. De stykket ut tomter som ble solgt eller bygslet til nye eiere. At disse nye eierne ønsker å utnytte eiendommene til sitt formål bør ikke overraske noen, og lystgårdenes datidige eiere var sikkert inneforstått med det. Slik gikk det til at for eksempel Louiselyst, Falkenborg og Saxenborg ble omgitt av industri tett innpå. Belbuan gård råtnet på rot der den lå tilbaketrukket i et kratt bak Nidar sjokoladefabrikk, uten at de fleste lot seg merke ved det.

LES OGSÅ: Rasering av Lade 2.0

Lystgårdeiernes disposisjoner preger det bylandskapet disse gårdene en gang lå i. Når nå lett og lav industri viker plassen for boliger og større handelsbedrifter skjer det en fortetting på de tomtene de lystige en gang solgte. Noen tar derfor til orde for å omregulere disse tomtene slik at de ikke ødelegger for lystgårdenes lys og luft. At enkelte eiere av inneklemte lystgårder høylytt applauderer dette, er ikke til å undres over.

Slik vil man prøve å viske ut sporene etter eiernes tidligere disposisjoner, og føre kostnaden over på de som i dag eier tomtene som ble solgt - og til byen forøvrig.

LES OGSÅ: Fire bud for bedre byutvikling

Trondheim kommune har med stor flid tatt vare på en av lystgårdene, Leangen. Omgivelsene er forvaltet slik at den opprinnelige funksjonen kan leses ut av landskapet. Innvendig er bygningenes interiør bevart med nennsomhet. Kommunen - og byens politikere - bør få honnør for å ha tatt ansvar.

Dagens lystgårdlandskap, med alle dets skavanker, bærer historien om lysgårdeierne som levde over evne. Vi bør ikke bruke fellesskapets ressurser på å pynte på den historien.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter


Adresseavisen ønsker en åpen og saklig debatt. Våre debattfelt er åpne 07-00 hver dag. Les debattreglene her.

På forsiden nå