Debatt:

Jonas Skybakmoen er på bærtur

Sjangerbetegnelsene Skybakmoen benytter seg av, passer ikke vårt teater, selv om det ifølge ham passer på politikk, skriver Per Ananiassen.  Foto: Glen Musk

Saken oppdateres.

«Hvorfor er det så vanskelig for våre tillitsvalgte å unngå rolleblanding?» spør Jonas Skybakmoen (forøvrig en glitrende skribent) i sin gjestekommentar som retter søkelyset mot Olsø-saken i Adresseavisen 18. oktober.

Med fordommene og misoppfatningene Skybakmoen tilkjennegir om Rosendal Teater i samme artikkel er det fristende å replisere med Hvorfor er det så vanskelig å finne gode metaforer?

Interessert i debatt og meninger? Les flere saker her.

For de som ikke leste artikkelen: Skybakmoen bygger bro mellom Olsø-saken og «smalt teater på Rosendal Teater: En surrealistisk blanding av demokratisk tragedie og forviklingskomedie, der hovedpersonene spilte flere roller samtidig. Et virvar av skjulte motiver og pussige beveggrunner, pakket inn i floskler om ansvarlighet og «alle skal med».» Han fortsetter videre med at «Smalt teater trekker lite publikum.» og henviser til en beskrivelse av det som foregår på våre scener som surrealistisk teater som «risikerer at publikum sitter igjen med tusen spørsmål».

LES HELE KOMMENTAREN TIL SKYBAKMOEN: Smalt teater i rådhuset

Metaforer og lignelser er glimrende når de er gode – de hjelper oss til å forstå bedre og bidrar til at budskapet blir tydeliggjort. Og jeg skal være den første til å støtte Skybakmoen i at Olsø-saken fremstår surrealistisk. Surrealisme har imidlertid lite med Rosendal Teater å gjøre. Vi har verken lite publikum eller smalt program, og har i alle fall ikke befatning med tragedier og komedier som beskrives i teksten. Sjangerbetegnelsene Skybakmoen benytter seg av, passer ikke vårt teater, selv om det ifølge ham passer på politikk. Lignelsen blir dermed noe av en surrealistisk farse i seg.

LES OGSÅ: Dette kommer til å gjøre vondt

Som teatersjef ved et splitter nytt teaterhus i Trondheim synes jeg det er viktig å få oppklart fordommene (vi vet at flere enn Skybakmoen har) om samtidsteater og om Rosendal Teater (tidligere Avant Garden). Vi i Rosendal Teater jobber nettopp for og med å berike ordskifter, utvide folks referanser og gi folk motstand i sine meninger. Vi tilbyr et frirom der folk får tenke utenfor politisk pragmatisme og ting som kan telles. Vi tilbyr en scene til det usynliggjorte. Kunsten er i sitt vesen et sted for tvil, dilemmaer, paradokser og motsigelser.

Vi passer oss for å være skråsikre på noe. Programmet hittil i høst har vært bredt – med samtidsteater for barn og voksne, fra inn- og utland. Skal vi bruke publikumsbelegget til å vurdere smalhet, må vi kunne si at publikumsgrunnlaget er der når salene i snitt har vært 70 prosent fulle til nå. Her finnes teater for de fleste.

LES OGSÅ: Sliten kino gjenoppstår i ny prakt

Referansene Skybakmoen bruker har ikke noe å gjøre med den delen av teaterfeltet som vi reelt beveger oss i og som vi i hovedsak står for. Men de har kanskje noe å gjøre med hvorvidt han har vært på besøk hos oss i høst? Vi vil derfor gjerne invitere Skybakmoen med følge til en valgfri forestilling på høstprogrammet vårt, kanskje Katja Lindebergs «Isbjørnpappaen» som spiller siste forestillinger her lørdag og søndag denne uken. Som ifølge Adresseavisens egen anmelder var «virkelig sterkt teater», en «personlig og universell» forestilling. Hjertelig velkommen hit!

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter


Adresseavisen ønsker en åpen og saklig debatt. Våre debattfelt er åpne 07-00 hver dag. Les debattreglene her.

På forsiden nå