Debatt:

På sporet av den rømte laksen

DNA-sporingsmetodikken kan enkelt skille mellom oppdretts- og villaks, og mellom ulike stammer av oppdrettslaks.

Havbruksnæringen må snarest samles om et felles sporingssystem som kan ivareta flere formål; sporing av rømt laks og overvåking av genetisk innblanding i ville laksestammer.  Foto: Aquagen

Saken oppdateres.

Hittil i år har 280 000 laks rømt fra norske oppdrettsanlegg. Generalsekretær Torfinn Evensen i Norske Lakseelver sier til Adressa (5. oktober) at oppdrettslaksen må merkes slik at den kan spores tilbake til eier og man kan se tydelig forskjell på oppdretts- og villaks.

Nina Santi 

Trine Galloway   Foto: Steinar Fugelsoy

Fysisk merking er ikke ønskelig av fiskevelferdshensyn, men laksen har et innebygget sporingssystem gjennom sitt eget DNA (arvestoff). Dette kan benyttes til sporing og samtidig gi informasjon om hvordan oppdrettslaks påvirker ville laksestammer genetisk. Systemet kan brukes av myndigheter, oppdrettere og elvefiskere, og bør snarest tas i bruk av hele havbruksnæringen.

Interessert i debatt og meninger? Les flere saker her.

Fiskeridirektoratets statistikk viser at antall rømte oppdrettslaks falt betydelig siden tidlig 2000-tallet, på grunn av målbevisst, forebyggende arbeid i havbruksnæringen. I 2017 rømte 10 000 oppdrettslaks, men dessverre snudde trenden og antall rømlinger økte i 2018 og -19. På Fiskeridirektoratets nyhetssider kan man også jevnlig lese at det er vanskelig å finne ut hvor den rømte fisken kommer fra. Hvorfor er det slik, når det finnes et system for å spore laksen tilbake til eier ved hjelp av laksens eget DNA, som også kan brukes til å måle hvor mye oppdrettslaksen påvirker villaksen genetisk?

Les kommentaren: Nå rømmer også oppdrettsnæringen til havs

Bransjeorganisasjonen Sjømat Norge har siden tidlig 2000-tallet jobbet for opprettelsen av et nasjonalt sporingssystem for rømt oppdrettslaks, og sommeren 2017 fattet de et styrevedtak om at systemet skal baseres på analyser av DNA og avleiring av sjeldne jordmetaller i lakseskjell. Hensikten med systemet er å ansvarliggjøre oppdrettsselskaper som har rømminger og samtidig beskytte villakspopulasjonene mot genetisk innblanding fra oppdrettslaks.

Et slikt system kan etableres ved at rognleverandørene analyserer DNA fra all fisk som brukes som foreldre i rognproduksjonen og kontrollerer hvilke foreldrefisker som brukes til å produsere hver rognleveranse. Rognleveransen selges til kun et klekkeri, som så kontrollerer hva som skjer med hver gruppe til den settes i merder i sjøen. I sjøfasen er det matfiskoppdretteren som kontrollerer hva som skjer med hver gruppe.

LES OGSÅ: - Bra at Nor-Fishing holdes sentralt i byen

Hvis en rømt laks fanges i sjø eller elv, analyserer man en DNA-prøve av den. Slik kan man finne ut hvem som var foreldrene til rømlingen, hvilket klekkeri som fikk rognleveransen og hvilke matfiskanlegg fisken gikk videre til. Hvis det er tvil om hvilket anlegg som er eieren, kan en i tillegg analysere sjeldne jordmetaller.

DNA-sporingsmetodikken ble utviklet og tatt i bruk av avlsselskapet og rognprodusenten AquaGen i 2014. Systemet kan enkelt skille mellom oppdretts- og villaks, og mellom ulike stammer av oppdrettslaks. DNA-sporing kan også brukes til å måle hvor mye oppdrettslaksen blander seg med villaksen over tid. Systemet kan oppskaleres til å omfatte all oppdrettslaks, og kan brukes til å bygge en kunnskapsbase for forvaltning av laksebestandene. Det er bred enighet i havbruksnæringen om at et nasjonalt sporingssystem skal opprettes.

Kravet fra generalsekretæren i Norske Lakseelver om merking og sporing av oppdrettslaks er berettiget, og heldigvis har naturen allerede sørget for en unik merking i laksens DNA. Det gjenstår at havbruksnæringen snarest samles omkring et felles sporingssystem som kan ivareta flere formål; sporing av rømt laks og overvåking av genetisk innblanding i ville laksestammer.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter


Adresseavisen ønsker en åpen og saklig debatt. Våre debattfelt er åpne 07-00 hver dag. Les debattreglene her.

På forsiden nå