Debatt:

Etter Nav-skandalen: Hvem kan vi stole på nå?

Kjell J. Vang, tidligere pasient- og brukerombud, mener det ikke holder med en beklagelse i ord. Det må skje i handling.  Foto: jens petter søraa

Saken oppdateres.

I dag kjenner jeg på fortvilelse og sorg. Ikke fordi jeg må følge noen til grava eller fordi jeg er alvorlig sjuk. Jeg har fortsatt mine nære i live, og helsa er god. Men fortvilelsen og sorga gjelder alle dem som er ramma av stor påført smerte fordi de ble urettmessig forfulgt av det offentlige Norge i form av Nav-systemet og rettsvesenet.

Interessert i debatt og meninger? Les flere saker her.

Kjell J. Vang  Foto: LEIF ARNE HOLME

Jeg kan tenke meg hvem de er. De kan ha slitt med livet på grunn av sjukdom, arbeidsledighet og sterkt svekka muligheter til sjøl å etablere en bærekraftig økonomi for seg og sine. De har hatt sine kanossa-vandringer gjennom instanser og organer. Noen har opplevd hjelpeapparatet som bastante murer de har prøvd å trenge gjennom.

LES OGSÅ: Nav-alarmen burde gått for lenge siden

LES OGSÅ: Nå er jeg i Nav-verdenen. Og for en verden.

I dag lever altså noen med uriktige dommer og ubetinga fengselsstraffer. Jeg kan forestille meg skammen, fornedringa, følelsen av tilkortkommenhet og kollapsa liv. Stempla som bedragere. Og omfanget er mye, mye større fordi dette har skada familier og omgivelser i tillegg til dem som er direkte ramma.

Enkelte av dem har jeg møtt. De henvendte seg til pasient- og brukerombudet i håp om å få litt hjelp. Vi prøvde å lytte til dem og gi dem råd og vink på vegen videre, men vi kunne ikke bistå dem i praksis, rett og slett fordi vår ombudsordning ikke omfatta det de sleit med, og fordi vi dermed heller ikke hadde kapasitet til å kjøre deres saker.

LES OGSÅ: Nav-direktør svarer om uføretrygden til Kjell Oskar Olsen: Denne saken skulle vi behandlet bedre

Landets pasient- og brukerombud har lenge meint, ut fra henvendelser vi fikk, at det er et soleklart behov for ombud også på Nav-området. Vi har sett at det er nettopp der folk ofte slites ut og derfor trenger noen som kan stå og gå sammen med dem. Jeg har ikke grunnlag for å påstå at det som er avdekt de siste dagene, ikke ville ha skjedd dersom det fantes Nav-ombud. Men det er ingen tvil om at ombuds-spørsmålet nå er sterkt aktualisert.

Jeg kjenner altså på fortvilelse og sorg for de skadelidte. Men også fordi de systema som skal være folkets tjenere, som Nav-system og rettsvesen, har svikta så fatalt og med så store konsekvenser for enkeltmennesker og familier. Det er vanskelig å se for seg noen større kollektiv svikt i det offentlige enn det vi har sett her. Derfor er det så uhyre viktig at alt nå gjøres, ikke bare for å rette opp uretten som er begått, men også for å unngå at noe liknende, og endatil verre, skal kunne skje i framtida.

Og det må jobbes med tillit. Det er ikke nok å beklage med ord, det må gjøres i handling. Innsatsen trengs på golvet i møtet med brukerne, i ledelse på alle nivå, innenfor alle maktstrukturer fra botn til topp. For når tilliten uteblir, fins det bare ett spørsmål: Hvem kan vi stole på nå?

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter


Adresseavisen ønsker en åpen og saklig debatt. Våre debattfelt er åpne 07-00 hver dag. Les debattreglene her.

På forsiden nå