Debatt:

Når sosiale medier setter liv og helse på spill

Det er ingen tvil om at teknologien preger barn og ungdoms hverdag - på godt og vondt, skriver mobbeombudet i Trøndelag. Han svarer blant annet på innlegget fra Sintef-forskerne (se faksimile) tidligere i uka.  Foto: Faksimile fra Adresseavisen 25. oktober

Saken oppdateres.

Teknologien er kommet for å bli, men den gir barn og ungdom nye utfordringer. Hvordan kan vi ruste barna våre til å leve gode liv også på nett?

Datamaskinen oppleves nå som en naturlig del av undervisningen. Slik forklarer forskere fra Sintef i Adressa 25. oktober hvorfor digitale klasserom ikke distraherer elevene. Det er kanskje ikke så rart når barna er vant til å være på nett hele tiden. Medietilsynets undersøkelse fra 2018 viser at nesten alle tiåringene har sin egen mobiltelefon. Hver tredje ungdom mener de bruker for mye tid på sosiale medier. Og nesten like mange har opplevd nettmobbing. Det er ingen tvil om at teknologien preger barn og ungdoms hverdag.

Interessert i debatt og meninger? Les flere saker her.

Hans Lieng 

Skremmende hendelser har rystet oss alle den siste tiden. I Sør-Trøndelag tingrett har en barnefar i 40-årene møtt fordi han skal ha lokket unge jenter til å fotografere og filme egne underliv. Han er tiltalt for både voldtekt og flere andre seksuelle overgrep i den største nettovergrepssaken i denne delen av landet. NRK avdekket nylig en skjult Instagram-konto hvor over 1000 brukere har postet depressive innlegg om selvskading og selvmord. Nesten 500 av profilene er norske. På få år har minst 15 av de unge jentene tatt sitt eget liv. Vi vet også at nettovergrepene mot barn øker til tross for at teknologien har blitt dagligdags.

Les også Trygve Lundemos kommentar: Hysj, geniene taster på barnerommet

Folkehelse og livsmestring er et nytt tverrfaglig tema som skal inn i skolen neste høst. I den forbindelse har Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) spurt ungdom i alderen 12-13 år hva de mener er de største utfordringene. Svaret er måten de forholder seg til andre mennesker på. Dette har endret seg. Daglig møter ungdommene polerte bilder som skaper urealistiske forventninger. Det er stressende å alltid være påkoblet for å få med seg det som skjer. Sosiale medier har blitt en arena for skjult mobbing der foreldregenerasjonen er til liten hjelp. LNU sitt prosjekt har støtte i forskning. Nettmobbing blir sjelden delt med foreldre eller andre voksne.

LES OGSÅ: Føler sterk uro for «den digitale barndom»

Ungdommene er alene om å sortere alle inntrykkene. De ønsker selv øving i å vurdere grenser og normer for å bli mer trygge på egne verdier. Det oppleves mer uforpliktende å skrive enn å snakke med et menneske ansikt til ansikt. Ungdommene sier de trenger trening i å reflektere for å utvikle empati. Empati er en av de viktigste sosiale ferdighetene i forbindelse med forebygging av mobbeatferd.

Hva gjør vi når sosiale medier setter liv og helse på spill? Alle bør være tilstedeværende voksne som bryr seg om det både egne og andres barn holder på med. Eller gode digitale nabokjerringer som Jens Stoltenberg sa i nyttårstalen etter Utøya i 2011. Digital dømmekraft må få en sentral plass i skolen. Det å forstå konsekvenser av handlinger på nett, og hvilke lover og regler som gjelder, kan hjelpe de unge til å ta bedre valg. Regjeringen må også ta sitt ansvar. Vi trenger mer kunnskap om hvorfor ungdom som sliter ikke stoler på oss voksne og heller søker støtte i inkluderende, men farlige fellesskap. Og hvor er hjelpeapparatet når ungdommen trenger det?

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter


Adresseavisen ønsker en åpen og saklig debatt. Våre debattfelt er åpne 07-00 hver dag. Les debattreglene her.

På forsiden nå