Debatt:

Jeg saksøker staten!

Miljøbevegelsen tapte sitt klimasøksmål mot staten i 2017. Nå kommer ankesaken opp for lagmannsretten, og i den forbindelse skriver Hedwig Thiery Aresvik (20) i Natur og Ungdom dette leserinnlegget.

Jeg saksøker staten, fordi min og etterslektens fremtid står på spill. Og jeg håper du også vil bli med, skriver debattanten. 

Saken oppdateres.

I 1990, under Brundtlandkommisjonen, ble de enige om at et levelig miljø er en rett mennesker har, og grunnlovens miljøparagraf ble født: §110b. 24 år senere, i 2014, ble denne paragrafen forsterket, og flyttet til grunnlovens hedersplass: §112. Grunnlovens §112 deles opp i tre ledd:

«Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares. Naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten.»

Interessert i debatt og meninger? Les flere saker her.

Grunnsetningen lyder som ovenfor, og gjør det klart at Norges miljøparagraf handler om at alle har rett til et miljø som ikke truer helsen, og at dette ikke bare gjelder oss, men de som kommer etter oss, de som ikke er født enda.

«Borgerne har rett til kunnskap om naturmiljøets tilstand og om virkningene av planlagte og iverksatte inngrep i naturen, slik at de kan ivareta den rett de har etter foregående ledd.»

Dette er andre ledd i grunnlovens miljøparagraf. Dette ledet forteller om hvordan enhver borger har rett til kunnskap om miljøet, hva som skal skje og konsekvensene til inngrep.

«Statens myndigheter skal iverksette tiltak som gjennomfører disse grunnsetninger.»

LES OGSÅ: Slik skal Trondheim nå klimamålene

Siste ledd i vår alles miljøparagraf sier at staten ikke bare skal se til at miljøet har det bra, men at de må iverksette reelle tiltak for å sikre et levelig miljø. Altså må de gjøre mer enn å bare subsidiere el-biler.

Dette er vårt grunnlovsparagraf, vår rettighet som vår regjering bryter. Bare i år kan man trekke frem flere tilfeller hvor vårt miljø ikke settes i fremsetet, men heller i baksetet uten sikkerhetsbelte. For å nevne noen kan man trekke frem både Nussir sitt gruveprosjekt i Kvalsund, tredje rullebane på Gardermoen, og veiutbygging over matjord. Men likevel er det største sviket til miljøet og oss 23. konsesjonsrunde fra 2016.

I 23. konsesjonsrunde ble det delt ut oljelisenser lenger nord enn noen sinne, over Finnmark, hvorav et av områdene ligger i iskantsonen. Iskantsonen er viktig for naturen, og hjemmet til over 1000 arter. Klimaendringene er allerede en trussel mot iskantsonen, og om det i tillegg da skulle oppstå et akutt oljesøl, vil eneste mulighet for rensing være å brenne eller å knuse isen.

I 2016 saksøkte Natur og Ungdom og Greenpeace staten for 23. konsesjonsrunde, og i 2017 kom dommen fra tingretten. I aviser kunne man lese at staten hadde vunnet, miljøforkjemperne hadde tapt. Men dette er ikke helt riktig. For det som ble bestemt, var at det var et legitimt søksmål, det ble bestemt at subsidier til el-biler ikke er godt nok og at staten faktisk må gjøre kraftigere tiltak, og det ble bestemt at §112 er en rettighet.

LES OGSÅ: Statnett: - Vind- og vannkraft kan erstatte fossil energi

Jeg saksøker staten fordi de ikke tar grunnlovens miljøparagraf på alvor. Jeg saksøker staten fordi oljens æra nærmer seg slutten, og fordi Norge har ansvar for norsk olje i utlandet. Jeg saksøker staten fordi grunnlovsbrudd ikke kan tolereres.

Jeg saksøker staten, fordi min og etterslektens fremtid står på spill. Og jeg håper du også vil bli med!

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter


Adresseavisen ønsker en åpen og saklig debatt. Våre debattfelt er åpne 07-00 hver dag. Les debattreglene her.

På forsiden nå