Debatt

Var det nødvendig å rive Statens vegvesen i stykker?

Statens vegvesen har forvaltet, driftet og vedlikeholdt fylkesvegnettet på en utmerket måte ut fra de ressurser som har vært stilt til rådighet.

Kjære politikere, tenkte dere over konsekvensene av å splitte de gode fagmiljøene som Statens vegvesen har etablert over lang tid, spør innleggsforfatteren, som selv har jobbet i vegvesenet. FOTO: CHRISTER S. JOHNSEN  Foto: CHRISTER S. JOHNSEN

Saken oppdateres.

Den pågående oppløsningen av «sams vegadministrasjon» for riks- og fylkesveger er et heller dårlig foretak. Det som har fungert godt i mange titalls år, splittes nå opp i en riksvegdel (Statens vegvesen) og en fylkeskommunal del, blant annet fordi fylkespolitikerne – etter sigende – ønsker seg mer innflytelse over «sitt» vegnett. Som om de ikke har hatt dette tidligere!

LES OGSÅ: Vi må ta bedre vare på det vi har

Relativt langt tilbake hadde kategorien «øvrige riksveger» en relativt sterk styring fra fylkespolitisk hold, blant annet ved at prioriteringer av større og mindre tiltak ble forelagt dem til behandling og politiske vedtak. I 2010 ble så disse «øvrige riksvegene» med et pennestrøk konvertert til fylkesveger. Og med fullt eierskap for fylkeskommunene, tilhørte planlegging og forvaltningsansvar fortsatt Statens vegvesen.

Men den fylkespolitiske appetitten stopper ikke der: Fra 2020 skal altså forvaltningsansvaret fjernes helt fra Statens vegvesen og en ny etat skal bygges opp på fylkeskommunalt hold. Dette medfører at flinke fagfolk forlater Statens vegvesen i nok en runde, forøvrig etter at Nye Veier først har bygd seg betraktelig opp de siste tre-fire årene. Som tidligere Vegvesen-ansatt ser jeg nå at mine gamle kolleger blir spredt i tre ulike miljøer, og jeg forstår ikke hvorfor dette egentlig var nødvendig.

LES OGSÅ: Trøndelag må dra i nødbremsen

Kjære politikere, tenkte dere over konsekvensene av å splitte de gode fagmiljøene som Statens vegvesen har etablert over lang tid? Hvorfor skal det for eksempel drives planlegging, grunnerverv og så videre på tre ulike kontorsteder, når dette fungerte utmerket på ett sted tidligere? Klarer disse tre miljøene og etatene å samarbeide om grunnundersøkelser, både med tanke på utførelse, laboratorietjenester, kartverk og rapportering?

Hva med lokalkunnskapen om fylkesvegnettet, vil den fortsette å avta? Hvordan skal forvaltningssaker løses for å unngå sprang i policy i for eksempel avkjørsels- og fartsgrensesaker? Spørsmålene er mange, og jeg håper dere politikere sitter med gode svar på alt dette.

LES OGSÅ: Disse trafikkstasjonene i Trøndelag skal legges ned

Men som alltid: Det er sluttbrukerne (trafikantene) som til sist vil merke eventuelle ulemper og mangler på vegnettet, og jeg tror politikerne burde tenkt seg bedre om før denne «reformen» ble satt i gang. Den kan i verste fall være et skritt tilbake når det gjelder vegstandarden på fylkesvegnettet, men la oss for all del håpe at denne skepsisen blir gjort til skamme.

Statens vegvesen har forvaltet, driftet og vedlikeholdt fylkesvegnettet på en utmerket måte ut fra de ressurser som har vært stilt til rådighet. Nå er det nok mange som venter spent på fortsettelsen. Det er også grunn til å rette en henstilling til politisk ledelse i fylkeskommunene og administrativ ledelse i fylkeskommunene og Statens vegvesen om å opprettholde et nært samarbeid for på den måten å holde på mest mulig av dagens kompetanse. Resultatet blir best når gode fagfolk snakker sammen, men de burde også ha fortsatt å være i samme kontormiljø – i en «sams vegadministrasjon».


På forsiden nå