Debatt:

Saueproduksjonen burde for lengst vært redusert

Det er åpenbart noe fundamentalt galt med den fagpolitiske styringen av saueholdet når det påståes at det er nødvendig med så stor støtte for å eksistere, skriver innleggsforfatteren.  Foto: Kristine Lindebø

Saken oppdateres.

Nortura, bøndenes egen samvirkebedrift, har påtatt seg det viktige arbeidet med å samkjøre kjøttproduksjonen til markedets etterspørsel. Det skjer først og fremst gjennom pris og avgiftsendringer til produsent.

I forhold til produksjonen av sauekjøtt har de tydeligvis ikke maktet denne oppgaven. Resultatet er blitt, som mange har fått med seg, at store mengder sauekjøtt som opprinnelig var velegnet menneskemat nå antagelig må kastes. Meget beklagelig sett med en gammel bondes øyne.

Interessert i debatt og meninger? Les flere saker her.

Dette er spesielt forunderlig fordi problemet har bygget seg opp over flere år, uten at Nortura har reagert tilstrekkelig. Da er det lett å skylde på andre, import, kjedemakten og forbrukere, i håp om å få fokus vekk fra sin egen styringsvegring.

Bøndene gjør vanligvis det som lønner seg. Der lønnsomheten er best opprettholdes eller øker selvfølgelig produksjonen. Bøndenes faglige og økonomiske organisasjoner skjuler konsekvent for utenforstående hvor stor saueholdernes hovedinntektskilde er, nemlig budsjettstøtten.

LES OGSÅ: Om sauer og komikere

Statssekretær Widar Skogan (Krf) fortalte seerne i Dagsnytt 18 31. oktober at støtten var ca. 20 kroner pr. kg kjøtt. Det er langt fra sannheten. Han burde visst bedre.

Tall fra Landbruks- og matdepartementet 12. mars 2015 viser, ut fra standardtall, at en saueholder i Trøndelag med 100 vinterfôra sauer årlig får 132 kroner i budsjettstøtte per kilo kjøtt. Her er det nok en del variasjoner alt etter driftsopplegget. Økologisk tilskudd kommer i tillegg. Siden disse tallene er fire år gamle er det berettiget grunn til å tro at tallet er enda høyere for 2019. Dette er tall som bøndenes faglige og økonomiske organisasjoner hvert år forhandler frem gjennom jordbruksavtalen, og kan derfor endres om nødvendig.

LES OGSÅ: «For mange kjøtthau i debatten om mat»

Det er åpenbart noe fundamentalt galt med den fagpolitiske styringen av saueholdet når det påståes at det er nødvendig med så stor støtte for å eksistere. Dette er helt ulik all annen norsk kjøttproduksjon. Her ligger hovedårsaken til overproduksjonen. Da er det heller ikke rart at Norge har en av Europas største sauekjøttproduksjoner per innbygger og sågar med den korteste beitetiden!

Gjentatte påstander fra saueholdernes side om at sauehold i dagens omfang er nødvendig for norsk matproduksjon er langt fra sannheten, om det blir gjentatt aldri så ofte.

Ifølge Felleskjøpet Rogaland bruker en sau ca. fire kilo kraftfôr for å produsere ett kilo kjøtt. Dette er like mye som en gris totalt bruker. I tillegg kommer 17 fôrenheter grovfôr fra innhøstet avling og fra beite. Da hjelper det ikke med all verdens utmarksbeite! Tilsvarende tall for storfekjøttproduksjon er ca. to kilo kraftfôr og ca. ti fôrenheter gras.

Saueholdet er med andre ord en svært lite kostnadseffektiv produksjon og for skattebetalerne også svært kostbar. Derfor burde produksjonen for lengst vært redusert og kun forbeholdt de områder i landet som har lengst beitetid, de laveste kostnadene og der behovet for budsjettstøtte også er minst.

Det kan en klare ved å endre bruken av dagens tilgjengelige økonomiske virkemidler.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter


Adresseavisen ønsker en åpen og saklig debatt. Våre debattfelt er åpne 07-00 hver dag. Les debattreglene her.

På forsiden nå