Debatt:

Arbeiderpartiet må få en langt mer aktiv boligpolitikk

Hadde Arbeiderpartiets boligsosiale politikk blitt videreført den gangen på 80-tallet, ville en ny familiebolig i dag vært mulig for unge voksne å kjøpe til kroner 250 000.

Boligen som på slutten av 70-tallet kostet en halv vanlig årslønn, koster i dag fem til seks ganger en hel årslønn, justert for inflasjon og dagens standard, skriver Verdal Aps Trine Reitan.  Foto: Jonas Skybakmoen

Saken oppdateres.

Budsjettid er rett rundt hjørnet. Den kommunale pengesekken er knapp, det blir mindre penger å fordele. Som regel snakker vi om pengene som skal ut, med hva med de som kommer inn? Reduksjon i antall barnefødsler over tid medfører store inntektsbortfall for kommunene, og rammer spesielt distriktene. Norske kvinner opplyser at en betydelig årsak for at de venter lenger med å få barn, og får færre barn, er økonomi og muligheten for å anskaffe seg bolig.

Interessert i debatt og meninger? Les flere saker her.

Trine Reitan  Foto: Leif Arne Holme

Arbeiderpartiet la i tiårene etter krigen omfattende arbeid i å bygge en sosialt ansvarlig velferdsstat. Borettslagsordningen som sosial boligbygging så dagens lys som ledd i oppbygningen av landet, sammen med Statens Lånekasse, Landbruksbanken og Postsparebanken. Pakken gjorde etter hvert Norge til en av verdens fremste velferdsstater. Husbanken sørget gunstig finansiering av borettslagsboligene, og boligene var fastpriset. På 70-tallet fikk du kjøpt en vanlig familiebolig i datidens standard til en halv vanlig årslønn.

Jappetid. Vi har funnet olje, Norge går på skinner, I 1981 får Norge etterkrigstidens første Høyre-regjering. På begynnelsen av 1980-tallet ble det enklere å tjene penger og enklere å låne penger. Samtidig steg børsene, lønna økte og det ble mer velstand. Vi fikk en moralsk vridning, og en politisk høyrebølge. Folk flest hadde mye penger, og forbruket tok av.

Høyre-regjeringen med Kåre Willoch i spissen avviklet etter hvert borettslagsordningens reguleringer og finansieringsordninger. Borettslagsboligenes prissetting og prisstigning, som hittil hadde vært unntatt fra markedet, ble hivd ut på det ordinære markedet styrt av tilbud og etterspørsel. Prisene skjøt i været over natten. Avviklingen av boligreformen var opptakten til 80-tallets krakk.

LES OGSÅ: Ny boliglånforskrift kan gjøre at Stine (26) ikke får kjøpe så dyr bolig som hun egentlig har råd til

Bunnen falt ut av markedet. Mange av jappetidens investeringer ble gjort på kreditt. Utlånsboblen brast i en formidabel gjelds- og bankkrise med rekordhøy arbeidsledighet. Folk hadde lånt mer enn de kunne håndtere, og bankene slet med å betale det de hadde lånt i utlandet. Feilslåtte og irreversible politiske virkemidler forverret situasjonen. Det ble nedgang i investeringene i næringslivet, nedgang i boliginvesteringene, nedgang i veksten av brutto nasjonalprodukt (BNP) og mange bedrifter gikk konkurs. Krakk, som inntil -87 kun var et fjernt begrep en forbandt med trettiåra, var et faktum.

LES OGSÅ: Har satt ned prisantydningen på Trondheims dyreste enebolig til salgs

Tilbake til start, til livets start. Mindre skolebarn, gir kommunene mindre inntekter. Som lokalpolitiker presses en til å gjøre noe med utgiftene. Verdal har som mange andre kommuner måtte slå sammen skoler. Til dette finnes kun to alternativ. Det ene er å ignorere demografien og realiteten. Den andre er handling på inntektssiden, altså å skape økning i antall barnefødsler. Politikken kan legge til rette for at flere skal ønske å få flere barn, historien viser at vi har handlingsrom. Vi må høre på hva foreldre og potensielle foreldre sier selv.

20-30-åringer bor i dag i snitt langt trangere nå enn samme aldersgruppe gjorde for kun 10-15 år siden. Boligen som på slutten av 70-tallet kostet en halv vanlig årslønn, koster i dag fem til seks ganger en hel årslønn (…), justert for inflasjon og dagens standard. Hadde Arbeiderpartiets boligsosiale politikk blitt videreført den gangen på 80-tallet, ville en ny familiebolig i dag vært mulig for unge voksne å kjøpe til kroner 250 000.

LES OGSÅ: Pusset opp hele huset selv, på stramt budsjett. Ingenting var gjort siden 1954

Jeg har tidligere tatt til orde for en ny boligsosial reform. Arbeiderpartiet må utvikle en langt mer aktiv boligpolitikk, eksempelvis gjennom generelle finansieringsordninger og støtteordninger spisset mot økt boligbygging i distriktene. Vi må ta innover oss at svært mange sliter med å komme seg inn på boligmarkedet. Dette rammer spesielt ungdom som ikke har mulighet for å få hjelp fra rike foreldre, aleneforeldre, og unge med for eksempel helseutfordringer. Problematikken rammer altså usosialt. Det må det være Arbeiderpartiets oppgave å løse. Å kjøpe seg egen bolig bør ikke være et gode forbeholdt overklassen.

Norge trenger en ny boligsosial reform, og distriktene trenger et Arbeiderparti som går i bresjen for denne!

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter


Adresseavisen ønsker en åpen og saklig debatt. Våre debattfelt er åpne 07-00 hver dag. Les debattreglene her.

På forsiden nå