Debatt:

Mari Holm Lønseth (H) om Adresseavisens miniserie «Send nudes»: Nei, hun skal ikke takke seg selv for at bildene kom på avveie

Saken om «Nora» viser oss at privat bildedeling kommet for å bli, enten vi liker det eller ikke, skriver Høyre-politikeren.   Foto: Håvard Haugseth Jensen

Saken oppdateres.

Når man leser saken om «Nora» som begynte å dele nakenbilder da hun var 13 år, er det garantert mange voksne som moraliserer: «Ingen bør sende nakenbilder til andre», eller «Hun kan takke seg selv for at bildene kommer på avveie» er det nok mange som sier. Det bør folk droppe å si. Som saken om «Nora» viser oss, er privat bildedeling kommet for å bli, enten vi liker det eller ikke.

Interessert i debatt og meninger? Les flere saker her.

Mari Holm Lønseth  Foto: Simen Granviken

Det er nok flere grunner til at mange unge velger å dele slike bilder. Det kan skyldes et behov for bekreftelse eller et ønske om å utforske. Det må en tåle at ungdom gjør. Det som er uakseptabelt, er at mange får bilder av seg selv spredt mot deres vilje eller blir truet til å sende bilder. Det er fullstendig uakseptabelt og ulovlig.

LES BAKGRUNN: For Nora begynte det som en uskyldig lek da hun var 13 år gammel. Så ble hun fanget, og sendte flere tusen nakenbilder til helt fremmede

Bildedelingen øker i takt med at mer teknologi tas i bruk. Ny teknologi gjør også at spredningspotensialet øker dramatisk. Skolen gjør og skal gjøre et viktig arbeid med å lære barn og unge nettvett. Men dette er selvsagt også et ansvar for foreldre:

Foreldre og forbilder har et ansvar for å lære barn og unge at det ikke er «innafor» eller lov å true eller dele private bilder av andre. Trusler på digitale flater er like alvorlig som trusler ansikt til ansikt, til tross for at terskelen kan føles lavere når mottakeren er på andre siden av en skjerm. Selv om det å videresende et nakenbilde til andre der og da kan virke som en uskyldig handling, er det i realiteten et nærmest evigvarende overgrep mot den som sendte bildet. Bildet forsvinner fort inn i et univers av chatter, forum og lagres på mange mobiler. Det er ødeleggende for de som blir utsatt for det.

Foreldre må sette seg mer inn i hva ungdommene deres gjør i sosiale medier. Sånn kan en også være mer på ballen og hjelpe unge med å forstå både de positive og negative sidene med Internett. Det som var en artig snap på en fest, kan bli tatt ut av kontekst og bli brukt på en helt annen måte senere. Selv om bildet skulle bli borte etter 10 sekunder, kan det bli lagret og komme på avveie. Det er ikke ungdommene som gjør noe galt når de deler bilder, men de må være oppmerksomme på hva som kan skje om de deler slike bilder. Foreldre må følge med, stille spørsmål og opplyse om hvilke forholdsregler som kan være lure.

Den digitale utviklingen går kjapt. Som folkevalgte skal vi sørge for regler som slår ned på digitale overgrep, enten det gjelder trusler eller å sende bilder til andre mot deres vilje. Men det er ikke bare lover og regler som løser problemene. Det er et samfunnsansvar, men spesielt foreldre må komme på banen. Ansvaret skal plasseres der det hører hjemme: Det er de som deler private bilder mot avsenderens vilje eller truer andre som har gjort noe galt.

LES MER: Her kan du lese alle sakene i «Send nudes»-serien.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter


Adresseavisen ønsker en åpen og saklig debatt. Våre debattfelt er åpne 07-00 hver dag. Les debattreglene her.

På forsiden nå