Debatt:

Derfor spør vi om du drikker alkohol

Når en lege eller sykepleier spør deg om din bruk av alkohol, er det ikke for å snoke i ditt privatliv eller gjøre deg ubekvem, skriver innleggsforfatteren.   Foto: SHUTTERSTOCK

Saken oppdateres.

I Adresseavisens spalte «Pasientombudet svarer» kunne vi nylig lese om en som for første gang ble spurt om sitt alkoholforbruk under en innleggelse ved St. Olavs hospital. Vedkommende opplevde dette som ubehagelig, og den første tanken var hvorvidt sykehuset i det hele tatt kan stille dette spørsmålet? Pasientombudets svar forklarer hvorfor alkohol er et viktig tema i sykehus og gir god informasjon om hvilken hjelp som finnes. Jeg vil gjerne utdype nærmere hvorfor helsepersonell ved St. Olavs hospital stiller pasienter spørsmål om hvor mye de drikker.

Tonje Isabell Sandø 

Når en lege eller sykepleier spør deg om din bruk av alkohol, er det ikke for å snoke i ditt privatliv eller gjøre deg ubekvem. Det er rett og slett fordi sykehuset ønsker å gi deg best mulig behandling for din tilstand, gi deg relevant informasjon, og dermed gi deg mulighet til å ta gode valg for din helse.

LES BAKGRUNN: «Hvilke tilbud kan jeg få hvis jeg ønsker hjelp til å redusere mitt alkoholforbruk?»

Alkohol er en av de viktigste risikofaktorene for tap av friske leveår. Alkoholproblemer er noe som kan ramme alle, uavhengig av kjønn, alder, utdanning, inntekt og sosial status for øvrig. Alkohol er en medvirkende årsak til en lang rekke fysiske og psykiske sykdommer og tilstander. Et høyt alkoholforbruk kan eksempelvis øke risiko for hjerte- og karsykdommer, mage- og tarmproblemer og ulike former for kreft.

Flere pasienter blir lagt inn gjentatte ganger grunnet fall og andre ulykker, forvirring, nedsatt allmenntilstand og diffuse plager. Slike tilstander kan potensielt være følgetilstander etter høyt alkoholinntak over tid, kanskje også i kombinasjon med ulike medisiner. Skal man gjennomgå et kirurgisk inngrep, kan storforbruk av alkohol i forkant og etterkant av operasjon tredoble risikoen for komplikasjoner som blødninger og infeksjoner.

LES OGSÅ: Her kan du lese flere spørsmål og svar om helsevesenet og dine rettigheter

Det er altså svært viktig at kirurgen kjenner til pasientens alkoholforbruk før inngrepet iverksettes. Alkoholbruk rammer heller ikke bare helsen og livskvaliteten til den som drikker. Vi vet at høyt alkoholforbruk er medvirkende til en rekke helseskader og sosiale problemer også for andre.

Klinikk for rus- og avhengighetsmedisin er en egen klinikk ved St. Olavs hospital. Leger og sykepleiere ved alle sykehusavdelinger kan be om bistand fra oss til å gjennomføre en samtale om alkoholbruk. Dette forutsetter at de først spør pasienten om alkoholbruk, og setter dette i sammenheng med tilstand og årsak til at pasienten er innlagt.

Det er viktig at pasienten blir spurt om hvor mye alkohol de drikker, og hvor ofte de eventuelt drikker mye. Flere vil svare at de har et normalt forhold til alkohol, men hva som ansees som normalt vil variere ut i fra hvem som svarer. Mange med alvorlige alkoholproblemer kommer i behandling gjennom slike samtaler, men det er ikke slik at alle som har et høyt forbruk av alkohol skal i behandling.

Forskning viser at vi mennesker forholdsvis enkelt kan endre våre alkoholvaner bare vi blir gjort oppmerksomme på at alkohol er relevant for vår helsetilstand, og at vi mottar informasjon om hva vi kan og bør gjøre for å bedre vår livskvalitet og forhindre økte helseplager. For mange vil det derfor være nok at en lege eller sykepleier spør om alkohol og gir relevant informasjon.

Interessert i debatt og meninger? Les flere saker her.

Noen pasienter vil av ulike årsaker være benektende eller avvisende til spørsmål om alkoholbruk, og vil heller ikke ønske en samtale. Det at vi spør kan også da føre til endring. Pasienter bevisstgjøres og kan komme til en erkjennelse etter utskrivelse, slik som vedkommende som ønsket råd fra Pasientombudet om hvordan man kan søke hjelp.

Er du i en tilsvarende situasjon, vurderer å søke hjelp eller kjenner noen som har behov for hjelp, tilbyr St. Olavs hospital utredning og behandling for alkoholproblemer og alle andre former for rus- og avhengighetsproblematikk. Behandlingen kan skje i form av samtaler i poliklinikk, ulike former for dagbehandling og ulike former for institusjonsopphold.

Mange vil kanskje tenke at det er vanskelig å komme i behandling og at det er lang ventetid, men det stemmer ikke i dag. Klinikk for rus- og avhengighetsmedisin vurderer henvisninger både fra sykehus, kommune, fastleger og andre flere ganger pr uke, og vurderer også akutte henvendelser daglig. Det er i dag i gjennomsnitt 20 dagers ventetid både for poliklinikk og døgnbehandling ved klinikken.

Vi ønsker at det skal bli vanlig for leger og sykepleiere ved St. Olavs hospital å spørre pasienter om alkoholbruk. Tilsvarende ønsker vi at det skal kunne oppleves like normalt for pasienter å bli spurt om alkoholbruk, som det er å bli spurt om allergi, røyking og toalettvaner. Noen få spørsmål om alkoholbruk og god informasjon vil gi mange pasienter mulighet til å endre sine vaner, bedre sin helse og livskvalitet, og forebygge nye innleggelser.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå