Debatt:

Framtiden i våre hender svarer sauebonde: Vi kan si ja til kjøttkutt og ja til beitedyr

Vi må belønne bøndene for å bevare kulturlandskapet gjennom å ha dyr på utmarksbeite, mener innleggsforfatteren. 

Saken oppdateres.

Det er ingen motsetning mellom å ønske nok beitedyr til å bevare kulturlandskapet og samtidig si at vi må spise mindre kjøtt i Norge.

Etter at jeg deltok på Debatten på NRK sist torsdag, ble jeg utfordret av sauebonde Marianne Dolpen. Hun mener det blir vanskelig å få til et mer bærekraftig landbruk dersom vi ikke bruker utmarksressursene. Det er vi enige i. Vi i miljøbevegelsen kjemper for det samme som den norske bonden: Retten til et levelig miljø. Bonden er blant dem som allerede kjenner på kroppen hva slags utfordringer klimaendringene vil føre med seg – og vet at jo mer vi klarer å begrense utslippene, jo bedre er det for framtidens matproduksjon.

Anja Bakken Riise  Foto: Mariam Butt

Interessert i debatt og meninger? Les flere saker her.

Det er ikke naturlig å se for seg at landbruket er en nullutslippsnæring i framtiden. Vi er enige i at det ikke er landbruket alene som er ansvarlig for klimakrisen vi står overfor. Vi må også gjøre noe med reisevanene våre, det høye forbruket – og mest av alt må vi gjøre noe med oljeproduksjonen. Men også landbruket må bli mer bærekraftig. 15 prosent av de globale klimagassutslippene er fra kjøttproduksjon alene. Nordmenn spiser dobbelt så mye kjøtt i dag som for få tiår tilbake.

Vi har store arealer i Norge som ikke egner seg til annet enn gress, men de siste tjue årene har store arealer god matjord blitt konvertert fra kornproduksjon til gress til husdyrfôr. Kjøttproduksjon opptar 90 prosent av landbruksarealet vårt, enten som beitemark eller gjennom dyrking av fôrråvarer. Her legger vi beslag på store områder med god matjord til gressproduksjon – og importerer soya fra Brasil – for å mate husdyrene våre, samtidig som vi har enorme ubenyttede beiteområder.

LES OGSÅ: Slik skal Trondheim nå klimamålene

Siden 70-tallet har landet vårt grodd igjen i høyt tempo. Det er ikke fordi vi spiser mindre kjøtt. Kjøttforbruket vårt er nesten doblet - og vi er to millioner flere her i landet. Det å bruke beiteressursene våre handler ikke om å øke antallet husdyr, men om en fornuftig landbrukspolitikk: Det må lønne seg å sende dyra på beite. Vi må belønne bøndene for å bevare kulturlandskapet gjennom å ha dyr på utmarksbeite. Da kan vi også være mindre avhengig av importerte fôrressurser og lage mer mat på norske ressurser.

LES OGSÅ: Besteforeldrenes klimaaksjon med kritiske spørsmål til Ola Borten Moe (Sp): Levestandard eller levevilkår? Har vi et valg?

Vi tror nemlig også, som deg, at kjøtt vil være en del av et bærekraftig kosthold. Vi må spise mindre kjøtt enn det vi gjør i dag – men kanskje er nettopp sau fra utmarksbeite noe vi bør spise mer av.

Vi ønsker oss et landbruk med flere hender i sving. Skal vi spise mindre kjøtt og sende flere av husdyrene våre på beite, vil det frigjøres store arealer som i dag brukes til husdyrfôr. Niobio har slått fast at vi kan sjudoble produksjonen av belgvekster i Norge. Vi har lite matjord her til lands, og mye av det er små teiger og bratte skråninger. Vi trenger insentiver som gjør det lønnsomt å være småbonde, og som sikrer at vi får tatt i bruk alt det vi har av matjord. Da trenger vi flere grønnsaks- frukt- og bærbønder. For jordbruk er tross alt bruk av jord, som Per Olaf Lundteigen pleier å si.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå