Kronikk:

Trøndelag revolusjonerer byggebransjen

Trøndelag ligger foran resten av landet på samarbeid i byggeprosjekter. Ja, vi har nærmest har revolusjonert samhandlingsmetoden her til lands. Det kan spare samfunnet for milliarder og gi et løft innen bærekraft, om flere tar den i bruk.

Mang en trondhjemmer har sett de fem arkitektonisk unike høyblokkene på Moholt som huser i overkant av 630 studenter, men færre vet kanskje at dette er Norges - og et av Europas - største massivtreprosjekt.   Foto: RICHARD SAGEN

Saken oppdateres.

Vi har mye å være stolte av i Trøndelag. Natur som får turister til å gape, mat som får oss til å sikle og idrettsstjerner som får hjertet til å banke ekstra sterkt for landet vårt. Og nå har vi også en samarbeidsmodell det går gjetord om.

Det hele starten med Moholt 50/50. Mang en trondhjemmer har sett de fem arkitektonisk unike høyblokkene på Moholt som huser i overkant av 630 studenter, men færre vet kanskje at dette er Norges - og et av Europas - største massivtreprosjekt. Bruken av treløsningene bidro til utvikling og nyskapning hos leverandørene, ny kompetanse hos planleggerne og et banebrytende miljøvennlig resultat.

Men det er kanskje likevel ikke det viktigste vi lærte.

Interessert i debatt og meninger? Les flere saker her.

Sigbjørn Faanes 

Moholt 50/50 var begynnelsen på en ny måte å gjennomføre byggeprosjekter på, der samhandling mellom alle aktører sto sentralt. Byggherren, Studentsamskipnaden i Trondheim, var med i alle faser av prosjektet fra planlegging til ferdig produkt. Det gjorde at vi som entreprenører sammen med arkitekt og våre rådgivere og underentreprenører kunne bygge fortere og bedre, og levere et produkt vi hele tiden var helt sikre på at var akkurat slik eieren ville ha det.

Siden den gang har vi perfeksjonert modellen vår ytterligere. Kjernen av det hele er at vi involverer all kompetanse som er nødvendig for å planlegge og gjennomføre et prosjekt fra dag én, inkludert de som skal eie og de som skal bruke bygget. På den måten får vi økt kvalitet og merverdi i sluttproduktet og sparer både penger og tid.

LES OGSÅ: Ta et samfunnsansvar - bruk bedrifter som har lærlinger i arbeid

Samhandlingsmodellen Veidekke har utviklet i Trøndelag, er veien norsk byggebransje må gå for å lykkes i fremtida. Ny organisering av måten vi bygger veier på gjennom Nye Veier sparer samfunnet for milliarder som kan brukes på annen velferd. Vår samhandlingsmetode kan bidra til det samme hvis de gjennomgående tas i bruk av det offentlige.

Det seneste eksempelet er Sintef/NTNU som vi bygger et forskningsbygg for, ZEB Flexible lab. Det blir verdens fremste miljøbygg og hele prosjektet var kun definert på ambisjonsnivå da vi begynte å utvikle prosjektet. Hele prosjektet og alle prosesser gjennomføres i tett samhandling med byggherre, forskere, eksperter fra Sintef og NTNU, arkitekt, entreprenører, rådgivere og leverandører.

Vi bygger i disse dager med samhandlingsmodellen i Trondheim for Sintef/NTNU og helsehusprosjekter for både Stjørdal- og Verdal kommune. Trøndelag fylkeskommune vurderer nå bruk av en slik modell for videregående skoler som skal bygges eller rehabiliteres fremover. Trondheim kommune er også i tenkeboksen. Veidekke har til sammen planlagt byggeprosjekter til en verdi av flere milliarder kroner, og flere bestillere ønsker at prosjektene settes opp etter vår trønderske modell.

LES OGSÅ: I år har de tatt inn rekordmange lærlinger. Nå ønsker bedriften seg bare én ting

Trøndelag leder an – og nå skal resten av Norge komme etter. 14. november samles representanter fra byggenæringen i Trøndelag for å diskutere hvordan vi kan få til en bedre byggebransje. Her får bransjen lære mer om vår modell og høre flere suksesshistorier fra regionen vår. Initiativtakeren er Bygg21, som på oppdrag fra kommunal- og moderniseringsdepartementet har brukt de siste fem årene på å samle et «arkiv» med beste praksiser som kan bidra til økt bærekraft og lønnsomhet i bransjen. Vår erfaring tilsier at disse praksisene burde følges.

Byggenæringen sysselsetter mer enn 250 000 personer hvert år og har en årlig verdiskapning på over 200 milliarder kroner. Konkurransen er beinhard, og bunnlinjene hos majoriteten av landets fremste entreprenører er ikke imponerende. Hvis ikke norske entreprenører klarer å produsere bedre og mer kostnadseffektivt, vil garantert useriøse aktører gjøre det, og norske arbeidsplasser, avgifter og skatteinntekter kan gå tapt. Det er altså viktig, både for bransjen og for Norge, at lønnsomheten øker og at beste praksis således tas i bruk og følges.

LES OGSÅ: Tror kronekursen kan gjøre boligbygging dyrere

Det var hele poenget med at Bygg21 ble etablert for fem år siden. Det har rett og slett vært en svær delingsdugnad der aktører fra hele byggenæringen har kommet med sine beste tips til beste for oss alle. Trøndelags bidrag inn er bedre samhandling, mer åpenhet og mer tillit. Det er den trønderske suksesshistorien i et nøtteskall.

I Veidekke er vi svært stolte av at vi stadig klarer å levere billigere, bedre, raskere og mer miljøvennlige prosjekter. Vi skal fortsette å forbedre oss, og vi skal fortsette å inspirere andre til å gjøre det samme. Skal vi klare å overvinne utfordringene i byggebransjen med effektivitet og ikke minst bærekraft, må vi dele kunnskapen vi sitter på og lære av hverandres beste praksiser. Det tjener vi alle på.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå