Kronikk:

Utdanningsforbundet: Bare 12 av 27 private skoler i Trøndelag har tariffavtale

Utdanningsforbundet ved Geir Røsvoll (bildet) og Lisbet Strickert skriver om tariffavtaler generelt - og spesielt ved private skoler.   Foto: MARIUS SUNDE TVINNEREIM

Saken oppdateres.

Tariffavtaler er grunnmuren i det norske arbeidslivet. De er et viktig virkemiddel for å styrke samarbeidet mellom partene. Dessverre er det et fåtall av de private skolene i Trøndelag som har tariffavtale.

I offentlig sektor er de fleste arbeidstakere automatisk omfattet av tariffavtale. I privat sektor derimot er det ingen slik automatikk. Der er tariffdekning både avhengig av organisasjonsgrad og av at det blir inngått tariffavtale med den enkelte arbeidsgiver eller arbeidsgivers organisasjon.

Interessert i debatt og meninger? Les flere saker her.

Geir Røsvoll  Foto: Håvard Haugseth Jensen

I Norge er den alminnelige oppfatningen at grunnleggende forhold mellom arbeidsgiver og arbeidstaker reguleres gjennom et system med tariffavtaler. Tariffavtalesystemet er vokst fram som en anerkjennelse av at det er uunngåelig at arbeidstakere og arbeidsgivere ender opp i konflikter fra tid til annen. Det er videre i begge parters langsiktige interesse at slike konflikter blir løst så raskt som mulig, og at man ender opp med løsninger begge parter kan leve med. Til forskjell fra individuelle arbeidsavtaler, er tariffavtaler kollektive avtaler som binder flere arbeidstakere.

Den bærende ideen i avtaleverket er å utvikle og styrke samarbeidet mellom partene på arbeidsplassen. Den første landsomfattende tariffavtalen i Norge ble inngått i 1907. Den forutgående perioden var preget av et høyt konfliktnivå mellom partene. Dette førte til opprettelsen av Arbeidstvistloven i 1915, og litt senere at prosedyrene for mekling ble innført. Dette innebærer at staten anerkjenner interessemotsetningen og organisasjonsfriheten i arbeidslivet. Et lovverk som regulerer arbeidskamp hvor streik er ansattes kraftigste virkemiddel, og lockout tilsvarende for arbeidsgiversiden, bidrar samtidig til å begrense antallet og varigheten av arbeidskonfliktene. Samspillet mellom arbeidsgiverorganisasjonene, fagbevegelsen og staten, kalles i dag for trepartssamarbeidet. Det har altså røtter langt tilbake i tid.

LES OGSÅ: Norsk sykepleierforbund om budsjettforslag: Uforsvarlig og urimelig av rådmannen

Den første hovedavtalen ble inngått i 1935 mellom Arbeidernes faglige Landsorganisasjon (nå LO) og Norsk Arbeidsgiverforening (NAF – nå NHO). Denne hovedavtalen markerte overgangen til fredeligere forhold i arbeidslivet etter en periode med sterk uro. I dag omtales Hovedavtalen som arbeidslivets grunnlov. En hovedavtale, eller hovedoverenskomst, er en overordnet tariffavtale som regulerer spørsmål av mer grunnleggende karakter mellom arbeidsgiver- og arbeidstakersiden.

Noen sier at de lovpålagte ordningene er så gode at det ikke er behov for å inngå tariffavtaler, at vi har kommet over den perioden da vi måtte kjempe for rettigheter. Oversikten vår viser noe annet. Enkelte arbeidsgivere sier at lønna uansett følger tariff, og hevder at det ikke er noen vits i å være organisert. Om ikke arbeidstakere fortsetter å organisere seg, vil de tariffestede ordnin­gene forsvinne. Uten å være mange bak kravene vil fagbevegelsen miste sin styrke. Du står sterkere med, enn uten.

LES OGSÅ: Vi er bekymret for hundre ansatte ved sykehjem hvis politikerne setter det ut på anbud

Utdanningsforbundet er opptatt av at lønns- og arbeidsvilkår, inklusive pensjonsvilkår, må være likeverdige i hele landet, både i private og offentlige skoler. Dette er viktig for å sikre en likeverdig utdanningskvalitet for alle elever. Likeverdige lønns- og arbeidsforhold sikres gjennom tariffavtale med private skoler. Tariffavtalene gir også rett til forhandlinger og medbestemmelse.
Utdanningsforbundet jobber kontinuerlig med å få på plass tariffavtaler i de private skolene der vi har medlemmer. I Trøndelag har vi totalt 27 private skoler, av disse har Utdanningsforbundet inngått tariffavtale med 12 skoler. En av de siste avtalene Utdanningsforbundet Trøndelag framforhandlet, ble undertegnet så sent som i oktober i år. Vårt mål er at alle våre medlemmer i Trøndelag skal være del av en tariffavtale. En avtale som skal være et virkemiddel for å sikre og legge til rette for gode prosesser mellom partene og for en positiv utvikling av kvalitativt gode tjenester i alle våre skoler. Utdanningsforbundet Trøndelag skal derfor fortsette dette arbeidet, til beste for elevene, arbeidsgiverne og arbeidstakerne.

LES OGSÅ: Dette betyr budsjettet for deg i kroner og øre

Undervisningspersonalet i private skoler som er godkjent etter friskoleloven, har rett til lønns- og arbeidsvilkår som i tilsvarende offentlige skoler. Disse skolene kan også være med i Statens Pensjonskasse. Private grunnskoler skoler med rett til statstilskudd, får 100 prosent av gjennomsnittlige utgifter til pensjonsinnskudd i offentlige skoler i tilskuddsgrunnlaget.

Norge har i internasjonal sammenheng høy organisasjonsprosent og høy grad av avtaledekning i arbeidslivet. Arbeidsgiversiden er også godt organisert. Det er en nødvendig forutsetning for et bredt samarbeid mellom arbeidsgiversiden og arbeidstakersiden i samfunnet. Det norske arbeidslivet er faktisk et av verdens tryggeste og beste å jobbe i, men hvordan ville det norske arbeidslivet vært uten tariffavtaler?
Alle som er opptatt av et samfunn preget av et lavt konfliktnivå, levedyktige bedrifter og små forskjeller bør derfor slutte helhjertet opp om retten til å inngå tariffavtaler.

Kort og godt: Tariffavtalen gir en ekstra sikkerhet og er veien å gå for et mer ryddig og oversiktlig arbeidsliv. Hele samfunnet, ikke bare arbeidstakerne, tjener på et organisert arbeidsliv gjennom tariffavtaler.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå