Debatt

Utvikling av en fryktkultur i RBK

Har RBK-kulturen utviklet seg fra en åpen kultur til å bli en kultur hvor du må passe på hva du sier og gjør for å unngå konsekvenser?

Har RBK-kulturen utviklet seg fra en åpen til å bli en kultur hvor du må passe på hva du sier og gjør, spør innleggsforfatterne og viser blant annet til Pål André Hellands utblåsing i media.  Foto: Christine Schefte

Saken oppdateres.

VG var opptatt av om Helland ble presset ut i kulden etter at han hadde utblåsning mot ledelsen i RBK. Bjørnebye var veldig tydelig på at han sluttet frivillig. Det som diskuteres var om han luktet at han var nestemann. Har RBK-kulturen utviklet seg fra en åpen til å bli en kultur hvor du må passe på hva du sier og gjør for å unngå konsekvenser – en fryktkultur, hvor ingen vet hvem som er nestemann?

Vi har et styre som har sendt tekstmeldinger til Ingebrigtsen og Hoftun i pausen på kamper hvor de uttrykte misnøye med kamputviklingen. En styreleder som at par ganger hadde sagt til treneren at han ikke hadde tro på prosjektet hans.

LES OGSÅ: Dobbeltspilleren

Tror de at det ga han arbeidsro til å forbedre laget? Uansett skal ikke et styre oppføre seg slik. Dette ble også tydelig under den påfølgende rettsaken hvor trenerne vant over RBK, og RBK valgte å kjøpe seg ut av det hele med et forlik. Som en del av forliket forlangte RBK at summen ble holdt hemmelig. RBK bestilte også en ekstern evaluering av klubben fra spillerstall til ledelse. Resultatene her ble også holdt hemmelig, til noe etterhvert ble frigitt. Det omhandlet bare spillerne. Det om ledelsen forble hemmeligholdt. Det skal ikke komme ut noe ufordelaktig om styret og styreleder.

Det er nå viktig at valgkomiteen i RBK kommer opp med gode alternativer til styreleder og de andre i styret som til valg på nyåret. Det er på tide å få renset opp ikke bare i spillerstallen, men også på styrekontoret. Uttalelsen til Helland var befriende, og er støttet av Adressa og mange av de tidligere RBK-spillerne. Den har nok støtte blant mange supportere. Styreleder og styret bør nå stå svakt etter og ha endret RBK-kulturen fra en åpenhetskultur til en fryktkultur.

Vi har gått på Lerkendal siden 1960-tallet, og har aldri før nå, vurdert å slutte med det. Ikke på grunn av prestasjonene på banen, men på grunn av styret og styreleder. Det som skjer nå er veldig trist. En utvikling fra en kultur som vi var stolte av til en vi overhodet ikke identifiserer oss selv eller RBK med.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå