Debatt:

Hva skjer med media når redaktørene blir kjendiser?

Aftenpostens politiske dekning har i stor grad blitt «The Trine Eilertsen Show» for meg, skriver Magnus Thorslund (23).  Foto: Vidar Ruud

Saken oppdateres.

Som så mange andre er jeg en hyppig lytter av Aftenpodden. Podcast-appen blir som regel sjekket gjentatte ganger på torsdags formiddag i påvente av god politisk diskusjon, egen himling med øynene over Oslo-bobla og artige eller tankevekkende refleksjoner fra panelet. Når det nå nylig ble annonsert at Aftenposten satser hardere på flaggskipet i podcastrekka, var det derfor en stor gladnyhet for meg.

Interessert i debatt og meninger? Les flere saker her.

Magnus Thorslund  

Men så begynte jeg å lure på hva det gjør med norsk medielandskap når de som i utgangspunktet redigerer nyhetsbildet fra kulissene, selv kommer til fronten. For jeg har jo fått et forhold til - og et bilde av - disse folka som jeg deler en liten time med i uka. Den smått reformkåte redaksjonsveteranen fra Bergen, Oslo-dama med en virkelighetsoppfatning planta godt innenfor ring 3 og den myke, moderne podcastmannen, som tidvis forsøker å lede programmet fra en digresjon til neste. Og samtidig som de spiller inn utsolgte livepodcasts i Storsalen, Chateau Neuf og resten av landet, merker jeg at hvordan jeg forholder meg til redaksjonene de jobber i, endrer seg.

LES OGSÅ: Mediene må ta sviktende tillit på alvor

Men om problemet ikke var så stort før, så forplantet det seg da Sarah Sørheim ble nyhetsredaktør i NTB, skriver debattanten.  Foto: Terje Bendiksby

Aftenpostens politiske dekning har i stor grad blitt «The Trine Eilertsen Show» for meg, hvor jeg føler jeg gjenkjenner hennes tankegods titt og stadig. Nå som jeg har hørt 100+ timer med gjengens tanker, har jeg dannet meg et ganske godt bilde av hvor de står politisk i en haug av saker. Samtidig benytter naturlig nok Aftenposten seg ofte av sin største medieprofil og politiske redaktør for analyse og innspill både i skriftsaker og andre podcaster. Problemet er at Eilertsen nå representerer et ganske klart politisk ståsted i hodet mitt, og nå begynner Aftenposten sakte, men sikkert å gjøre det samme. Jeg evner ikke lenger i tilstrekkelig grad å skille redaksjonens arbeid fra Trine, som jeg møter i studio den lille timen på torsdager.

LES OGSÅ: «TV2 fortjener ros for kritisk blikk på VG»

At Aftenpostens politiske dekning blir farget av dets politiske redaktør, er vel kanskje ikke det største problemet. Jeg vil tro det til dels skjer i alle redaksjoner, så kanskje det tvert imot er en fordel å kunne gjenkjenne det. Men om problemet ikke var så stort før, så forplantet det seg da Sarah Sørheim ble nyhetsredaktør i NTB. Når jeg ser at saker i andre mediehus kommer fra NTB, tar jeg meg nå noen ganger i å tenke at «der har Sørheim hatt en finger med i spillet, ja». Det har skjedd noe med kildekritikken min: Nå stiller jeg spørsmål ved hvor linja mellom nyhetsreportasjen og meningene jeg kjenner fra podden, egentlig går.

Man trenger bare å rette blikket over dammen for å se skrekkeksemplene på hva som skjer når media går fra å formidle nyhetene til å fortelle deg hva du skal mene om dem. Nå er vi heldigvis i Norge fortsatt et godt stykke derfra. Til forskjell fra medieprofilene i USA er jeg heller ikke usikker på verken Sarahs eller Trines presseetikk. Men hva skjer om andre mediehus hiver seg på trenden i kjølvannet av Aftenpoddens suksess? Blir den nye standarden at man går fra redaksjonens morgenmøte og inn i studio for å fortelle hva man selv tenker rundt dagens reportasje?

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå