Debatt:

Kjemper mot storhotell på Svartlamoen

Det er lite sannsynlig at for eksempel barnefamilier vil ha interesse av å bosette seg i et område som preges av et gigantisk konferansehotell.

Svartlamoprosjektet begynte som en boligaksjon i 1987, det var en reaksjon på frislippet av boligmarkedet, skriver innleggsforfatteren. Nå frykter han et storhotell i nærheten.  Foto: Tegning: Anne H.

Saken oppdateres.

Svartlamon beboerforening og Nyhavna Svartlamon beboerforening har tatt initiativ til en underskriftkampanje mot at Trondheims største konferansehotell «Scandic Nyhavna» bygges på Bane Nor-tomta i Strandveien. Underskriftene skal leveres til bystyrebehandling.

LES OGSÅ: Manglende kunnskap om Svartlamoen

Et Scandic Nyhavna berører eksisterende bymiljøer som Svartlamon, Lademoen og Møllenberg med mange kulturaktører, som er essensielle for at Trondheim er en levende kulturby som byens befolkning nyter godt av. Underskriftkampanjen er også et innbyggerinitiativ der vi foreslår at det bygges en én til én replika (kopi) av kvartalet som gikk tapt i bybrannen i 2002 på Bane Nor Scandic-tomta. Det vil ivareta byens særpreg, gi boliger nær arbeidsplasser i byen, og næringslokaler i et hyggelig byrom.

Viljar Eide Valsø 

Det å kunne etablere seg uten gjeld, er en del av mangfoldet. Vi foreslår at utleieboliger og næringslokaler i replikakvartalet planlegges og leies ut av Svartlamon boligstiftelse og Svartlamon Kultur & Næringsstiftelse. Utleie til selvkost, som vil gi plass til de med marginal inntekt fra eget entreprenørskap eller kreativt arbeid, de med prosjektstillinger og deltidsstillinger, eller som velger å jobbe mindre for å ha mer tid å bruke til frivillig arbeid. Og ikke minst for offentlig ansatte i samfunnsviktige jobber ikke må pendle.

LES OGSÅ: Riv Svartlamoen, og bygg høyhus

Alle politiske partier i bystyret er opptatt av boligbygging og fortetting. Ikke alle partier er like opptatt av byutvikling. Det er for liten politisk vilje til forlate den norske eierlinja vi har hatt i Norge siden 1945. Nå for tiden er det mange som har en livssituasjon der de flytter ofte etter studieplasser og arbeidsplasser.

Svartlamoprosjektet begynte som en boligaksjon i 1987, det var en en reaksjon på frislippet av boligmarkedet. Frp’s Johan Nordbøe sa i et intervju med Adressa at han vil jevne Svartlamon med jorden og bygge høye boligblokker på seks til åtte etasjer i stedet. Svartlamon fungerer idag aldeles utmerket som byøkologisk forsøksområde der vi lever mer klimavennlig enn de aller fleste. Vi har lavt forbruk og bor på få kvadratmeter. Vi har beboere som har bygget fem rekkehusleiligheter i stor grad med gjenbruksmaterialer til i underkant av tre millioner kroner. Rekkehuset vekker internasjonal oppsikt og er nominert til EUs arkitekturpris.

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Svartlamoen er det grønne skiftet i praksis

Svartlamon, Lademoen og Møllenberg er gode bydeler å bo i. Vi som bor her ønsker at det fortsatt skal være en levende bydel der alle typer familier og mennesker kan bo i bymiljø hvor særpreget ivaretas. Det er lite sannsynlig at for eksempel barnefamilier vil ha interesse av å bosette seg i et område som preges av et gigantisk konferansehotell.

LES LEDEREN: Uaktuelt å rive

Innbyggerinitiativet mener at boliger og næringslokaler skal leies ut til selvkost nettopp på de attraktive sentrumsnære områdene er bra for å oppnå en sunn demografi. Mindre pendling reduserer klimagassutslipp og det skapes en mangfoldig by som blir attraktiv for alle å bo i. Byplankontoret består av dyktige fagfolk som ville glede seg over å få være i forkant utviklingen. De to største utfordringene verden står overfor i dag er sosiale ulikheter og klimaendringer.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå