Debatt:

Arkitektene bak planene på Øvre Rotvoll svarer: Adresseavisen har misforstått. Et vedtak betyr ikke at man binder seg til å bygge

Bystyret skal snart ta stilling til om 320 mål med landbruksareal skal bygges ut med veier og boliger.   Foto: ROTVOLL EIENDOM

Saken oppdateres.

Områdeplanen for Øvre Rotvoll nærmer seg sluttbehandling i bystyret, og saken vekker debatt. Som rådgivere har vi samarbeidet med kommunen og grunneier om planforslaget og ønsker å kommentere noen av innvendingene som nå reises mot planen.

LES OGSÅ LEDEREN: Utbyggingen på Rotvoll må utsettes

Hanne Marit Rimer 

Petter Paus 

Det hevdes, blant annet i lederen i Adressa fredag, at saken bør utsettes i påvente av det kommende kommuneplan-arbeidet som skal vurdere rekkefølge for utbygging av arealreservene i kommunen. Siktemålet er best mulig byutvikling på grunnlag av en helhetlig avveining av bl.a. miljø- og klimahensyn, fortetting og jordvern samt fornuftig utnytting av eksisterende infrastruktur. La det ikke være noen tvil om at også vi deler disse målene! Det vi må peke på som en misforståelse, er at et vedtak av områdeplanen på Rotvoll vil binde kommunen til masten, slik kritikerne hevder. Man vil tvert imot stå friere: Man kan både holde igjen og framskynde utviklingen av Øvre Rotvoll fordi det er en forutsetning at alle planens delområder før utbygging må gjennom detaljreguleringsplaner – akkurat sånn det norske plansystemet legger opp til. Øvre Rotvoll vil kunne prioriteres både bak og foran andre arealreserver. Det som fastsettes i områdeplanen er ikke når utbygging på Øvre Rotvoll skal skje, men de fysiske hovedgrepene som bydelen skal utvikles etter.

Interessert i debatt og meninger? Les flere saker her.

Hvorvidt området på lang sikt bør inngå i byens byggesone, ble for øvrig fastsatt i 2013, ved forrige rullering av kommuneplanens arealdel. Det synes som at det er dette vedtaket noen krefter ønsker en omkamp på nå. Det prinsipielle ved det lar vi ligge og skyter heller inn at vi er sterke tilhengere av politisk styring av arealutviklingen. Og jordvernet er viktig, men vi mener på faglig grunnlag at Øvre Rotvoll må inngå i byggesonen, fordi ting må ses i et større perspektiv:

Øvre Rotvoll er et vakkert kulturlandskap. I hundrevis av år har det vært drevet jordbruk her, mens byen i akselererende tempo har rykket innpå fra alle kanter. Areal er avstått til boligbygging, skoler, fengsel og ikke minst veibygging. Betingelsene for rasjonelt landbruk forverres ubønnhørlig år for år. Bonden er nå daglig tvunget til å kjøre tunge landbruksmaskiner på gangveier som deles med både turgåere og skolebarn og må passere gjennom trange kulverter under motorveiene som krysser åkeren. Og i byens perspektiv ligger jordene tilbake som barrièrer mellom tilgrensende bydeler, bare fire kilometer fra Torvet.

LES OGSÅ: Naboene protesterer kraftig

Et positivt planvedtak i bystyret den 5. desember vil gjøre kommunen i stand til å vurdere utbyggingshorisont for Øvre Rotvoll på linje med andre områder underlagt områdeplan eller kommunedelplan, f.eks. områder så varierte som Nyhavna, Øvre Rotvoll, Brøset, Overvik og (etter hvert) Klett. Skal en slik prioritert rekkefølge gi mening, må imidlertid også arealer som allerede er ferdig detaljregulert, inngå. Er kommunen villig til å nedlegge bygge- og deleforbud på slike områder? Eller skal restriksjonene bare gjelde noen få? Resultatet blir i så fall en ren symbolpolitikk, mens områder langt ute i by-periferien i realiteten blir bygget ut først. Byen bør vokse innenfra, men tilfanget av ledig areal er ikke uendelig. Vi må ta i bruk arealene der det smerter minst og på en effektiv måte. Vi kan ikke se hvordan Rotvoll skulle være dårligere egnet for byutvikling enn regulerte jordbruksarealer på Hallstein, Brøset, Lund eller Reppe?

LES MER: Vil ha bråstopp for den store Rotvoll-utbyggingen

Det hevdes av enkelte at områdeplanen legger til rette for en bilbasert bydel. Det forstår vi ikke. Øvre Rotvoll skaffer Charlottenlund-/Jakobsliområdet nye gang- og sykkelveier mot Leangen/sentrum, mot Moholt og mot Rotvollfjæra. Det er gangavstand til eksisterende metrobusstilbud, planen regulerer flere holdeplasser og legger til rette for nye kollektivtraseer. Parkeringstilbudet holdes nede for nye boliger. Det holdes også fram at planområdet tilbyr for få boliger. Et estimat på over to tusen boliger synes vi ikke er lite. Vi forventer dessuten å finne plass til enda flere når vi på nyåret går løs på områdeplanens del to, dvs arealene i nord, nærmest de største veiene. En by trenger imidlertid mer enn bare boliger, og vi sikter oss inn på finne plass til flere arealformål her.

LES OGSÅ: Dette vil de rødgrønne gjøre med Trondheim

Langsiktig utvikling på Øvre Rotvoll er etter vår mening en del av løsningen for både klimavennlig byutvikling og for jordvernet. De største utfordringene ligger andre steder og handler om f.eks. randkommunenes planlegging av pendlerbaserte boligfelt på landbruksjord, for ikke å nevne hvordan Statens prestisjedrevne veiprosjekter stimulerer disse og samtidig raserer tusenvis av dekar med sammenhengende og verdifull matjord. Disse temaene burde alle vi som brenner for både byen, bygda og jordvernet, engasjere oss mer i!

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

OPPTATT AV DEBATT? Lytt til en debatt-podkast, i regi av ungdommer på Saupstad og Kolstad: Helsesista svarer om ensomhet, sex, følelser og porno

På forsiden nå