Debatt:

Trondheimsmodernismen i arkitekturen: Er byen i ferd med å miste det beste etterkrigstidens arkitekter og byggmestere har bygget?

Bevaring av bygninger handler ikke om å sette osteklokke over fortiden, men å avgjøre hva vi skal ta med oss inn i fremtiden, for å bruke, glede oss over, undres over og lære av.

Høyblokka er et kvalitetsprodukt som vitner om Siemens betydningsfulle rolle i og for Trondheim. Å ikke rive, men å rehabilitere høyblokka, må være en oppgave som er teknologihovedstadens fagmiljøer verdig, skriver byantikvaren. Både høyblokka og anlegget skal opp i bygningsrådet tirsdag.   Foto: Håvard Jensen

Saken oppdateres.

Modernismen er ikke den mest markedsførte delen av Trondheims bygningsarv. Som hjemsted for landets arkitektutdanning siden 1910, har byen fostret og vært vertskap for flere av landets fremste etterkrigsarkitekter. Byen har mange svært gode eksempler på byggverk fra perioden, blant disse er Siemens sitt anlegg på Sluppen tegnet av Herman Krag i 1961.

Mette Bye  Foto: Vegard Eggen

Gunnar Houen 

Herman Krag er en av Trondheimsmodernismens mest markante utøvere. Han har etterlatt seg en stor produksjon, og hadde stor innflytelse som professor ved NTH. Siemensanlegget på Sluppen var et av Krags største prosjekter i Trondheim. Diskusjonen om den syvetasjes kontorbygningen i anlegget skal rives eller rehabiliteres har ligget i bero i noen år, men er nå kommet opp igjen.

Interessert i debatt og meninger? Les flere saker her.

Bevaring av kulturhistoriske verdier har tradisjonelt vært knyttet til bevaring av bygninger og anlegg med lik bruk over lang tid, som har gitt gode vilkår for bevaring og vedlikehold. Høy alder og kunstnerisk utforming har også vært viktig. Kirker, slott og storgårder har dermed stått høyt oppe på listene. I tillegg kommer helhetlige eldre bygningsmiljøer som er blitt en del av byens attraksjoner, og som også gjerne har høy generell bruksverdi. Dagliglivets mer funksjonelle byggverk og installasjoner, som produksjonsinnretninger og -anlegg kommer lenger nede på listen.

Siemens-anlegget på Sluppen ble bygget tidlig på 1960-tallet som produksjonsanlegg for Siemens Norge A/S. Anlegget er tegnet av arkitekt Herman Krag og fremstår etter mer enn 50 år stadig som et enestående arkitektur-ikon i Trondheim, skriver byantikvaren.  

LES OGSÅ: LO og NHO: Ikke sett osteklokke over Siemens-bygget

Siemens anlegg på Sluppen er i så måte i en særstilling. Det har i behold en klar og sterk arkitektonisk karakter, det har vært brukt av en internasjonal industribedrift med høye kvalitetskrav basert på stabilitet i type produksjon over lang tid, og det har vært preget av en velutviklet og sterkt vektlagt identitet knyttet til virksomheten. Alt dette har til sammen ført til at Siemensanlegget, tross endringer i form av nybygging og av fysisk tilpasning til endrede produksjonsforhold, i store trekk og sett utenfra, fremdeles er det Siemensanlegget som vi lærte å kjenne for vel 60 år siden.

Siemens, som ble grunnlagt i Berlin i 1847, startet opp som elektroteknisk industriselskap i Norge i 1898 og etablerte en egen trondhjemsavdeling ti år senere med lokaler i Schultz gate, og senere i Idungården. Rundt 1960 ble et ambisiøst industriprosjekt igangsatt, bl.a ved at Sluppen gård litt syd for byen ble innkjøpt til industriformål. Her ble kjernen i det Siemensanlegget vi finner i dag bygget.

LES OGSÅ: Vei ikke viktigst når en bydel blir planlagt

Som enkeltbygg er det kontorblokka som er mest interessant å bevare, som representant for modernismens arkitektur i Trondheim. Høyblokka er ikonisk, og et landemerke for Trondheim. Det lysende juletreet som smykker nordfasaden i førjulstiden har i mange år vært et kjært innslag i bybildet, og blokka er avholdt av mange. Etterhvert som diskusjonene om bevaring har truffet mediene har byantikvaren fått mange bekymringsmeldinger, også fra de som har jobbet i bygningen.

Blokka har fellestrekk med Mies van der Rohes Seagram bygning i New York fra 1958, som var et banebrytende byggverk med «gardinvegg» konstruksjon og en første etasje med glassvegger fra gulv til tak. Når man står inne i foyeren i Siemensblokka, oppleves det nesten som at søylene inne fortsetter utenfor vinduet med den lille lunden av furuer som er plantet i vest. Tilfeldig? Neppe. Og veldig flott.

LES OGSÅ INNLEGGET: Er ikke drabantbyenes tid forbi?

Siemens bygget flere anlegg i Norge etter samme type. Det kan være verdt å merke seg at da arkitekt Odd Nansen rundt 1965 prosjekterte anlegget for Siemens Norge A/S på Linderud i Oslo, så var det Herman Krags anlegg i Trondheim som inspirerte den arkitektoniske utformingen - ikke omvendt.

Produksjonsanlegget på Sluppen har utviklet seg, med tilpasninger, påbygg og tilbygg, gjort i samråd med arkitekt og uten kontroverser. Anlegget må fortsatt få utvikle sin produksjon slik det har gjort frem til nå, det er avgjørende for en bærekraftig bedrift. Det er høyblokka, som har huset administrasjon og kontorer, som er utpekt som den ene bygningen som har særlig krav på bevaring.

LES OGSÅ: Sluppen blir en god bydel

Høyblokka er 60 år, som er et langt tidsspenn for et vedlikeholdsintervall. Den er moden for en rehabilitering av flere funksjoner. Heis, ventilasjon, sanitær og elektriske anlegg og rør går ut på dato. Det gjør også arbeidsmåter: Der de fleste tidligere hadde cellekontorer, er det i dag utbredt å jobbe i kontorlandskap. Seimensblokka er en funksjonalistisk bygning, designet for en fleksibel bruk. Noen utfordringer vil det alltid være, spesielt kan fremheves at takhøyden er lavere enn det som bygges i dag. Men: Tekniske og funksjonelle tilpasninger av bygninger er vanlig, det gjøres for bygninger både med og uten vernestatus.

Bevaring av bygninger handler ikke om å sette osteklokke over fortiden, men å avgjøre hva vi skal ta med oss inn i fremtiden, for å bruke, glede oss over, undres over og lære av. Gjenbruk er bærekraftig forvaltning av ressurser, og bygninger med kulturhistorisk og arkitektonisk verdi representerer både en materiell, kunnskapsmessig og opplevelsesressurs.

Det behøver ikke være noen motsetning mellom å være en fremtidsrettet bedrift med en bærekraftig produksjon, og det å forvalte bygningsarven på en fremtidsrettet måte. Høyblokka er et kvalitetsprodukt som vitner om Siemens betydningsfulle rolle i og for Trondheim, og en bygning som både bedriften og byen kan være stolte av. Å ikke rive, men å rehabilitere høyblokka med de spennende arkitektoniske og tekniske utfordringene dette byr på, må være en oppgave som er teknologihovedstadens fagmiljøer verdig.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

OPPTATT AV DEBATT? Lytt til en debatt-podkast, i regi av ungdommer på Saupstad og Kolstad: Helsesista svarer om ensomhet, sex, følelser og porno

På forsiden nå