Debatt:

Magnus Gilje (Unge Venstre) vil «tilføre mer makt til demokratiet»: Senk stemmerettsalderen!

For at ungdom skal bli ansvarlige borgere, må vi bli gitt ansvar, skriver Magnus Gilje. 

Saken oppdateres.

Å la 15-åringer stemme høres ut noe av det meste uansvarlige samfunnet kan gjøre. Derfor blir jeg sjeldent tatt seriøst når jeg tar det opp blant voksne. Hvorfor skal vi gi ungdom som ikke er myndig makt til å stemme ved valg? Det er vel virkelig ingen som tenker at det er fornuftig å la «barn» få politisk påvirkningskraft på lik linje med voksne samfunnsborgere? Men det finnes mange gode argumenter for å senke stemmerettsalderen som ikke burde ignoreres.

Interessert i debatt og meninger? Les flere saker her.

Jeg er over kriminell lavalder. Dersom jeg bryter loven, risikerer jeg straff. Derimot har jeg ingen makt til å påvirke disse lovene. I praksis betyr dette at jeg ikke er en del av det norske demokratiet. Jeg mangler en av de viktigste rettighetene som finnes. Om samfunnet mener at jeg er ansvarlig nok til å ta konsekvensene av mine egne valg, må dette også gjelde når jeg bruker stemmeretten min.

LES OGSÅ: Gratulerer med valgdagen

Mange sier at ungdom er for uansvarlige. Dette argumentet ble også brukt da stemmeretten ble utvidet til 21-åringer, 18-åringer og kvinner. Derfor blir det for drøyt å resirkulere det samme poenget. Dessuten er det ikke akkurat mangel på lite fornuftige voksne der ute, skal de da også miste stemmeretten sin? For at ungdom skal bli ansvarlige borgere, må vi bli gitt ansvar. Et forsøk i 2011 der stemmerettsalderen ble senket til 16 år i utvalgte kommuner, viste at ungdom mellom 16 og 17 år hadde høyere valgdeltakelse enn velgergruppen 18-21. Det er et sterkt problem i dagens demokrati at det er lav deltagelse blant yngre velgere, så om vi utvider stemmeretten til å omfatte en av de meste engasjerte samfunnsgruppene, vil det være sunt for demokratiet.

LES OGSÅ: Her står folk i kø for å bruke stemmeretten sin

Kampen om stemmerett for 15-åringer er ikke bare en prinsippsak. Når klimaendringer truer livene til framtidige generasjoner, blir det feil å la politikken bli styrt av gretne gamle gubber med for lang fartstid i fylkestinget. Utslaget av noen saker vil ikke komme før om mange tiår. Det er noe som skurrer når 90-åringer får være med å sette kursen for 2050, men ikke 15-åringer. Vi burde ikke bli utestengt fra å delta i demokratiet, spesielt ikke når det blir tatt avgjørelser som angår vår fremtid.

Det er mange utfordringer for demokratiet i dag. Vi må på ingen måte ta for gitt at systemet vi har er perfekt, og heller se på hvordan vi kan forbedre det. Selv om vi unge deltar mer og mer i samfunnsdebatten, har vi ingen direkte måte å påvirke Norge som et land politisk. Ungdom skriker etter en stemme som representerer oss, og hvilken bedre løsning finnes det enn å la oss stemme og stille til valg? Det er på tide å tilføre mer makt til demokratiet, og gi 15, 16, og 17-åringer stemmerett.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå