Debatt:

Kjære Nye Veier: La fartsgrense 110 km/t forbli en drøm

Vårt forslag til Nye Veier er: La målsettingen om fartsgrense 110 km/t forbli en drøm, den bør ikke realiseres, skriver innleggsforfatterne. Nye Veier ønsker blant annet 110 km/t på hele eller deler av strekninga mellom Melhus og Ulsberg. Illustrasjonsbildet av vegen er fra Eidsmo, rett sør for Kvål.  Foto: Statens vegvesens animasjonsvideo.

Saken oppdateres.

I Nederland er det bestemt at hastigheten på motorvegene skal senkes fra 130 til 100 km/t på dagtid for å spare miljøet. I Norge har Nye Veier A/S arbeidet målrettet siden opprettelsen i 2016 for at vegene de skal bygge skal ha fartsgrense 110 km/t eller høyere.

Harald Norem 

Magne Måge 

Interessert i debatt og meninger? Les flere saker her.

Begrunnelsen for dette standpunktet er at det er «samfunnsøkonomisk riktig». Den økonomiske gevinsten ligger i sparte tidskostnader, som blir hevdet å være større enn de økte anleggskostnadene, ulykkeskostnadene og driftskostnader. Vi har dessverre aldri sett de detaljerte beregningene som ligger til grunn for denne konklusjonen, og vi tviler sterkt på holdbarheten til disse beregningene av følgende grunner:

  • Ved 110 km/t fartsgrense må busser, tunge biler og biler med hengere fortsatt kjøre i 90 km/t. Det meste av næringstrafikken vil derfor ikke få nytte av en slik hastighetsøkning.
  • Erfaringer fra både Tyskland og USA viser at ved å øke hastigheten fra 90 til 110 km/t, vil gjennomsnittshastigheten øke med 10 km/t. Gjennomsnittshastigheten med fartsgrense 110 km/t vil derfor sannsynligvis være ca. 100 km/t, som er langt lavere enn det som vi antar ligger inne i beregningene.
  • Erfaring har vist at motorveger med stort hastighetsnivå ofte er utsatt for alvorlige ulykker når det er vanskelige kjøreforhold. Av denne grunn har Finland redusert fartsgrensen på motorveger med 20 km/t hele vinteren, fra 100 til 80 km/t og fra 120 til 100 km/t. En forskningsrapport fra 2018 dokumenterte at dette har redusert vinterulykkene med 15 , og 29 prosent for dødsulykker om vinteren.
  • En studie om vinterulykker i Sør-Sverige i 2008 viste at på hovedvegnettet var det bare registrert glatt veg på 8 av 180 dager. Men på disse 8 dagene skjedde 40 prosent av alle alvorlige ulykker og dødsulykker. Det vil derfor være uforsvarlig å tillate slike store hastigheter på de dagene da vi ikke klarer å holde vegene fri for snø og is.
  • Alle disse forholdene viser at det er en begrenset del av trafikantene som får en vesentlig tidsbesparelse ved å øke prosjektert hastighet fra 90 til 110 km/t. Den maksimale besparelsen på strekningen Trondheim-Værnes er bare 3-4 minutter. Vi oppfordrer derfor Nye Veier til å informere om hvordan de ulike momentene teller med i modellen for beregning av samfunnsnytten.

Alle andre forhold som inngår i de samfunnsøkonomiske beregningene gir økte kostnader ved å øke prosjektert hastighet. Dette gjelder blant annet:

  • Økte anleggskostnader. En veg med prosjektert høy hastighet krever en bredere veg og en stivere linjeføring. Dette medfører at omfanget av dyre elementer som bruer og tunneler blir større. Dessuten blir det vanskeligere å unngå å berøre verdifulle områder.
  • Flere ulykker. Erfaringer fra USA etter at flere stater gradvis har hevet fartsgrensene tyder på at ulykkesfrekvensen øker med 6-10 prosent ved å øke hastigheten fra 90 til 110 km/t. Tilsvarende tall for økning av dødsulykker er oppgitt til 24 prosent
  • Økte kjøretøykostnader. Bilene krever mer drivstoff når vi kjører fortere. Økningen i drivstoff -forbruk fra 90 til 110 km/t er ca. 50 prosent. Liten tidsbesparelse, vesentlig kostnads-økning.
  • Negativ klimaeffekt. Mer omfattende bruk av tunneler og bruer fører til større klimautslipp i anleggsperioden, samtidig som økt drivstofforbruk gir store utslipp i hele vegens levetid.

Vårt forslag til Nye Veier er: La målsettingen om fartsgrense 110 km/t forbli en drøm, den bør ikke realiseres. Prosjekter heller vegene ut fra mer realistiske forutsetninger, slik at de blir bedre tilpasset vårt kuperte terreng og vanskelige vinterklima. Dessuten er det nødvendig å ta mer hensyn til trafikksikkerhet, lokalsamfunnenes tilgang til hovedvegnettet, drivstofforbruk og miljø langs vegene enn til det vi ser at Nye Veier gjør i dag.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

OPPTATT AV DEBATT? Lytt til en debatt-podkast, i regi av ungdommer på Saupstad og Kolstad: Helsesista svarer om ensomhet, sex, følelser og porno

På forsiden nå