Debatt:

Dessverre, vi ble ikke så mye smartere av fem innlegg om Siemens-blokka

Arkitekter bruker en slags estetisk intuisjon, i likhet med mange andre «kunstnere». Men der musikk, litteratur og film kan velges bort, angår arkitekturen oss alle.

Det er selvsagt gode muligheter for at en anerkjent og god arkitekt som Herman Krag har tegnet en vakker bygning. Men det er ingen automatikk i det, skriver debattanten. Juletreet på Siemens-bygget i Trondheim ble første gang tent i 1964.t   Foto: Glen Musk

Saken oppdateres.

I Adresseavisen 26. november var det fem ulike kronikker, kommentarer og innlegg som direkte handlet om arkitektur og byutvikling. Fire av de fem hadde Siemens-blokka på Sluppen som tema der to av innleggene var for riving og to for vern. At arkitektur debatteres og får spalteplass i media er gledelig og viktig, men spørsmålet er om det hjelper beslutningstakere å fatte riktige beslutninger, eller mer presist: om beslutningene tas på riktig grunnlag.

Amund M. Rolfsen 

Arkitektur er et fagfelt som handler om å gi eller finne verdi i menneskeskapte og bygde omgivelser. Det er bred enighet om at bygninger både skal løse et slags behov, være nyttige og at de skal være vakre. Den svenske arkitekturhistorikeren Elias Cornells velkjente definisjon av arkitektur som «estetisk organisering av praktisk virkelighet» er dermed en passende og fortsatt akseptert beskrivelse. Der det praktiske er uproblematisk, er den «estetisk organisering», ofte redusert til et spørsmål om stygt og pent som avfeies som subjektivt og uhåndgripelig. Derfor bakes ofte estetiske argumenter inn i andre begrunnelser for å gjøre dem «objektive» og aksepterte.

LES OGSÅ LESERINNLEGGET: Både LO og NHO mener bygget bør rives

Trygve Lundemos hovedargument for bevaring er at Siemens-blokka er et viktig ikon for Trondheims befolkning og Sluppen som område. Det fortelles videre at bygget er tegnet av en av byens fremste modernistiske arkitekter, Herman Krag og at det er en god representant for sin historiske epoke. Dermed har vi tre argumenter å forholde oss til, men sier de noe om byggets estetiske kvalitet i seg selv? Det er selvsagt gode muligheter for at en anerkjent og god arkitekt har tegnet en vakker bygning, men det er ingen automatikk i det. At det forteller en historie om en bedrift og en arbeidsplass er heller ingen garanti, for slike historier kan «fortelles» av all bygg som har stått noen år.

LES OGSÅ: Kommentator Harry Tiller vil rive bygget

Mette Bye og Gunnar Houen lener seg på argumentet om at anlegget på Sluppen har en «klar og sterk arkitektonisk karakter». De mangler likevel en konkret begrunnelse om hva de legger i det udefinerte «arkitektonisk karakter». At bygget er en representant for sin tid, er ikke nok i seg selv. For politikere og beslutningstakere er det tydeligvis ikke innlysende at anlegget besitter denne kvaliteten og siden autoriteten som byantikvar ikke er så stor som en skulle ønske, trumfes argumentet av den praktiske og økonomiske nytten.

LES OGSÅ: Bygget er tross alt kun fra 1960-årene. Det er helt utrolig hvordan det da kan ha kulturhistorisk verdi

Mitt poeng er at vi mangler et språk for å kunne beskrive at noen bygg er kvalitativt bedre enn andre utover den praktiske nytten. Argumentene for bevaring av Siemens-blokka kan få en tilbakevirkende kraft og kan således brukes som rettferdiggjøring av nye bygg. All kritikk av nye bygg kan avfeies med at «om vi bare gir det tid, så vil vi nok sette pris på det». Derfor er det kontraproduktivt å redusere den arkitektoniske eller estetiske kvaliteten til historisk betydning og status som ikon i befolkningens bevissthet.

Det er mulig jeg er urettferdig i min kritikk og jeg er langt på vei enig i at Siemens-blokka bør bevares, selv om det kanskje ikke er av estetiske årsaker. Jeg mener bare vi som fagpersoner må begynne i den andre enden. Vi må først avgjøre om bygget er godt og vakkert, og dermed si at det er det som gjør det til en fremragende representant for sin tid eller et solid landemerke for bydelen. Da bør vi både snakke om og vise de visuelle kvalitetene som er i arkitekturen. Siemens-blokka er for eksempel godt proporsjonert. Avstanden mellom etasjene og vindusbåndene, størrelsen på vinduene og fasadeplatene, plasseringen og interaksjonen med uteområdene, samt detaljeringen og sammensetningen av alle bygningselementer og materialer er utført med en sirlig presisjon best beskrevet i bilder eller enda bedre, den direkte opplevelsen av bygget. En slik vurdering tar utgangspunkt i det som er der, hvordan det framstår i sin kontekst og hviler ikke bare på abstrakte begreper om historisk relevans og annen type representasjon. Det vil hjelpe oss å vite akkurat hva vi skal ta vare på og hvordan vi formgir byen.

LES OGSÅ: Er byen i ferd med å miste det beste etterkrigstidens arkitekter og byggmestere har bygget?

Estetikk er et minefelt og en har alltid forsøkt å lage objektive kriterier for verdsettelse av ulike kunstneriske uttrykk eller omgivelser. Slike normative regler kan ofte romme så mye og etterkommes på så mange ulike måter i den konkrete arkitekturen. Derfor tar arkitekter avgjørelser basert på en slags estetisk intuisjon i likhet med så mange andre kunstuttrykk. Men der kunst, musikk, litteratur, teater eller film kan velges og dermed også velges bort, angår arkitekturen oss alle. I tillegg har den åpenbare nytten og kostbarheten gjort at den må argumenteres for på en annen måte. Samtidig er det ukontroversielt å si at den verdsettes på grunn av sin estetiske karakter.

Noen vil kanskje mene at jeg nettopp reduserer hele debatten til en diskusjon om stygt og pent, og jeg vil ikke bestride at arkitekturen har en langt større verdi. For eksempel er det i tilfelle med bevaring eller riving et miljøaspekt som veier tungt og ikke er diskutert her. Jeg ønsker bare å påpeke at det er for stor avstand mellom arkitekter, utbyggere og politikere om hva som er aksepterte argumenter og definert som god arkitektur. Vi mangler en felles forståelse. Dette er noe fagmiljøet bør adressere og vi bør dermed prioritere å etterstrebe en slags kollektiv estetisk tilnærming. Hva denne bør inneholde helt konkret er ikke enkelt å definere, men at den bør være visuell, basert på den konkrete opplevelsen av form og rom, er innlysende. Vi bør i hvert fall gå våre argumenter etter i sømmene og se hvilke konsekvenser de får og om de faktisk er i arkitekturens tjeneste.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

OPPTATT AV DEBATT? Lytt til en debatt-podkast, i regi av ungdommer på Saupstad og Kolstad: Helsesista svarer om ensomhet, sex, følelser og porno

På forsiden nå