Kronikk:

I 2013 fremsto målene for Brøset som radikale. Nå må vi gå enda lenger

Trondheim må gripe muligheten til å realisere Brøset som en energipositiv og bærekraftig bydel som kan danne skole for bærekraftig områdeplanlegging i Norge.

Hver enkelt innbygger i Brøset skulle forårsake maksimum tre tonn CO 2 -utslipp per år. Det vanlige var 8 til 11 tonn. I dag fremstår ikke alle målene som like hårete, skriver kronikkforfatterne.   Foto: Fra områdeplanen for Brøset/Visualis

Saken oppdateres.

Ideen om Brøset som en klimanøytral bydel oppstod i forskningsmiljøet ved NTNU. Det politiske flertallet la i 2007 målet om en klimanøytral bydel på Brøset inn i sin styringsplattform - den såkalte Lian-erklæringen. Deretter fulgte en rekke politiske vedtak, innhenting av fire ulike forslag gjennom et såkalt parallelloppdrag før områdeplanen ble endelig vedtatt av bygningsrådet i 2013.

Fredrik Shetelig 

Helge Brattebø 

Stig Larssæther  Foto: privat

Men hva handlet dette prosjektet egentlig om? Og hvor relevante er de opprinnelige målsetningene i dag etter alle årene som har gått? Et sitat fra en av de fire teamene som deltok i parallelloppdraget fanger kjernen i prosjektets utgangspunkt:

Brøset er et innovativt byutviklingsprosjekt fordi det tar for seg de samlede klimagassutslippene som skapes av forbruk og livsstil, ikke bare utslipp fra oppvarming og biltransport. Vi tar derfor sikte på å tilrettelegge for en ny og bedre livsstil, med mindre arbeid, mindre forbruk og et endret forbruksmønster. (Team CODE)

LES OGSÅ: Utbyggingen på Rotvoll må utsettes

Det overordnede målet for Brøset-prosjektet var å kutte det samlede utslippet av klimagasser fra gjennomsnittsnivået på 8-11 tonn til under 3 tonn per person per år. I 2013 fremsto Brøset som et radikalt prosjekt. De ambisiøse målene medførte noen vanskelige diskusjoner om hvilke aktiviteter som faktisk bidrar til utslipp og en gjennomgang av hvilke virkemidler som var tilgjengelig for å påvirke dette gjennom fysisk planlegging.

I dag fremstår ikke målene som like hårete. På grunn av stadig økende utslipp og dramatiske funn fra FNs klimapanel, er aksepten for drastiske endringer i samfunnet økende. Eksempelvis peker 1,5-graders-rapporten på behovet for storskala satsing på såkalte negative utslippsteknologier og hurtig omstilling i retning lavutslippssamfunnet i 2050. Med disse kolossale utfordringene foran oss, må derfor alle nye byutviklingsprosjekter av en viss størrelse brukes til å utforske løsninger som kan bringe oss inn på et bedre spor. I byggesektoren er ofte ambisjonene i nye prosjekter i Norge i dag nullutslippsbygg, plussenergibygg og nullutslippsområder.

Interessert i debatt og meninger? Les flere saker her.

I tillegg til å sette klimamål på dagsorden baserte Brøsetprosjektet seg på noen viktige prinsipper som senere har blitt utbredt i områdeplanlegging, både i Trondheim og andre steder i landet. Det må være enkelt for innbyggerne å gjøre de riktige valgene. Tjenester som brukes i hverdagen må være tilgjengelig innenfor gang- og sykkelavstand og infrastruktur som fremmer miljøvennlig transport må prioriteres foran enkel tilgang på privatbil. Dette frigjør også areal til å lage uteområder med høy kvalitet som kan fremme en mer lokalbasert livsstil. Ulike funksjoner som bolig, næringsvirksomhet, kultur og idrett kan med fordel kombineres for effektiv arealutnyttelse.

Områdeplanen for Brøset satte også krav til etablering av fellesareal som fremmer gode bomiljø, legger til rette for delingsøkonomi og åpner for mer kompakte boliger med redusert fotavtrykk. Det ligger også inne arealkrav om dyrkingsområder i beboelsesområder og nyttevekster i offentlig beplantning. Videre peker områdeplanen på behovet for bygningsmasse som tilfredsstiller høye energikrav, tiltak for å redusere avfallsmengden og tilrettelegging for utvidet medvirkning med beboere.

LES OGSÅ: Vi har ingen matjord å miste

Brøset-prosjektet var i sin tid en forløper for en kunnskapsbasert og bærekraftig byutvikling. Trondheim har nå i likhet med andre storbyer vedtatt ambisiøse klimaplaner og klimabudsjettering er innført som et viktig virkemiddel. Gjennom universitetskommune-prosjektet TRD3.0 samarbeider kommunen og mange fagmiljø på NTNU om løsninger for smart, bærekraftig byutvikling. Parallelt med dette er det etablert flere store sentersatsninger og forskningsprosjekt som FME ZEN (Forskningssenteret for nullutslippsområder) og EU-prosjektet +CityXchange. Som del av TRD3.0 er Trondheim nylig også tildelt status som FN-senter for smart bærekraftig byutvikling, og skal lede et nettverk av norske byer med fokus på implementering av FNs bærekraftmål i byutvikling.

LES OGSÅ: Matjorda på Rotvoll Øvre er landets beste og må vernes

NTNU ser det som svært viktig at erfaringene, kunnskapen og ambisjonene som er investert i Brøsetprosjektet blir videreført og videreutviklet. Vi ønsker derfor å lansere en visjon om Brøset 3.0 – en bærekraftig og energipositiv bydel som kan brukes som test-arena for framtidsrettet byutvikling i et samspill mellom kunnskapsmiljøene, private og offentlige aktører samt nåværende og framtidige innbyggere. Områdeplanen er med sitt helhetlige fokus et meget godt utgangspunkt og veien fram til de gode løsningene er derfor langt kortere på Brøset enn mange andre steder i Trondheim og landet forøvrig. Dette forutsetter imidlertid at både Trondheim kommune som regulerende myndighet og nye eiere på Brøset ønsker å gripe denne muligheten til å etablere et unikt sted for læring, innovasjon og framtidshåp.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

OPPTATT AV DEBATT? Lytt til en debatt-podkast, i regi av ungdommer på Saupstad og Kolstad: Helsesista svarer om ensomhet, sex, følelser og porno

På forsiden nå