Debatt:

Ingeborg Aas var vel ingen nazist, Torbjørn Kvam?

Saken oppdateres.

En Torbjørn Kvam, Pensjonistpartiet, skriver i Adresseavisen om legen Ingeborg Aas og at hun skal ha hatt et forkastelige menneskesyn, og at derfor skulle ikke en vei ha vært oppkalt etter henne i Trondheim. Kvam gjør ikke mindre vesen av seg enn å slå fru Aas i hartkorn med nazismen. Men nazist var hun vel ikke, Torbjørn Kvam? Kvam skriver: «Hun avslutter sin tirade med å utbasunere at «operasjoner i rasehygienisk øyemed snart vil erobre verden». Der var hun sannspådd?». Kvam sikter her til en artikkel i magasinet Socialt arbeid i 1931. Men har du selv lest det, eller stoler du blindt på din Sancho Panza, Lars Olle Engaas?

LES DEBATTINNLEGGET: Veinavn med besk bismak

Terje Carlsen  Foto: privat

Må jeg imidlertid få lov til å nyansere Kvams utlegninger litt? Så vidt jeg kjenner til var Ingeborg Aas en Venstre-kvinne og sto sammen med kvinnesaksforeninger og kjente profiler som Nic Waal bak den liberale anordningen som steriliseringsloven av 1934 representerte. Jeg har ikke kommet over at Ingeborg Aas representerte noe avvikende syn i sin samtid, slik den norske nazismen var. Men jeg kan jo ta feil? Noe av beveggrunnen for kvinnesakskvinners iver for steriliseringsloven av 1934 var i alle fall den kjensgjerning at svært mange kvinner ble presset til samleie og følgelig altfor mange fødsler, og som det ikke alltid fantes økonomi eller støtte i heimen til å mestre. Slik var loven et frigjøringsarbeid. Mange norske kvinner foretok nemlig i fortvilelsen illegale aborter med fare for eget liv, en del døde også.

Interessert i debatt og meninger? Les flere saker her.

Det fantes det den gang ikke noe annet alternativ til å begrense antall barnefødsler enn sterilisering og abort. Kvinnene søkte selv det første alternativ da loven av 1934 åpnet for det, siden jo abort var forbundet med straff. Å argumentere for det motsatte, slik Kvam indirekte gjør, ville ha vært å undergrave den tids kvinners autonomi. Steriliseringsloven var altså et svar på sosiale realiteter i de harde trettiåra.

LES OGSÅ: Fruen bak matstasjonen på Gråmølna

Også med dagens lovgivning steriliseres noen mennesker i Norge som ikke kan ta hånd om fremtidige barn. Medisinaldirektør Karl Evang ville den gang i 1934 ha en noe strengere lovtekst hva samtykke angikk, og senere (1938 og 1950) ble vilkårene i loven for sterilisering uten samtykke strammet inn. Så vidt meg bekjent var det bare representanten Erling Bjørnson som gikk imot loven av 1934 sin liberale skisse, han ble vel også medlem av Nasjonal Samling under krigen da lov om Vern av folkeætten erstattet steriliseringsloven av 1934. Jeg tror det er den loven Torbjørn Kvam sikter til. Men den har vel ingenting med Ingeborg Aas å gjøre, Torbjørn Kvam?

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

OPPTATT AV DEBATT? Lytt til en debatt-podkast, i regi av ungdommer på Saupstad og Kolstad: Helsesista svarer om ensomhet, sex, følelser og porno

På forsiden nå