Debatt:

Regjeringen leverer ikke på utfordringene i barnevernet

Regjeringen leverer ikke på organisering-, bemannings- og kompetanseutfordringene i barnevernet, mener debattanten, som er forsker ved NTNU. 

Saken oppdateres.

Søkelyset som har blitt satt på barnevernet de siste ukene, har for det meste hatt en negativ vinkling, og mye av fokuset har vært rettet mot sakene som er reist mot Norge i Menneskerettsdomstolen (EMD). Dette har ført til bre debatt om barnevernet, som både kan være allment opplysende og utviklende for barnevernet. Diskusjonene har dreid seg i om tre forhold: organisering, bemanning og kompetanse.

Interessert i debatt og meninger? Les flere saker her.


Organiseringen av barnevernet dreier seg om ansvarsfordeling mellom stat og kommune, både om den kommunale barnevernstjenesten og andre-linjetjenesten og da spesielt arbeidet knyttet til fosterhjem og institusjoner. «Barnevernsreformen» skulle være et svar på noen av disse utfordringene, men stoppet opp på grunn av manglende kommunesammenslåinger og enighet om oppgavefordeling mellom stat og kommune.

LES OGSÅ: Vi har gjort noe grunnleggende galt i barnevernet i for lang tid nå

Bemanningsspørsmålet i barnevernet har i stor grad dreid seg om en manglende norm for hvor mange barn- og unge en saksbehandler (heretter kalt kontaktperson) i barneverntjenesten bør eller skal ha. Det er enighet om at kravene til barnevernstes arbeid og kompleksiteten gjør at det trengs flere ansatte. Mange nyutdannete kontaktpersoner sitter med svært tunge avveininger og beslutninger som har vidtrekkende konsekvenser for barn og familier. Mange får ikke den veiledningen og oppfølgingen de trenger. På landsbasis har 40 prosent av de ansatte vært ansatt i tre år eller mindre. Dette gjør det vanskelig å bygge kompetente tjenester med overføring av kunnskaper og erfaringer.

Dom fra EMD: Påpeker alvorlige mangler ved det norske barnevernet

Barne- og familiedirektoratet (Bufdir) har for noen uker siden utgitt rapporten «Utredning av kompetansehevingstiltak i barnevernet». En av hovedkonklusjonene i rapporten er at mange som arbeider i barnevernet, ikke har tilstrekkelig kompetanse til å ivareta behovene barn, unge og foreldre har som lever i utsatte livssituasjoner. Det foreslås et krav til de kommunale barnevernstjenestene om at 80 prosent av de ansatte må ha en relevant kompetanse mot arbeid med barn og unge på masternivå. Rapporten omhandler også barnevernsinstitusjoner hvor det foreligger en asymmetri mellom barns behov og de ansattes kompetanse.

LES OGSÅ: Har kritikken av barnevernet feil fokus?

Utredningen slår fast at rammene for å sikre kompetanse i barnevernet er langt mindre enn i skole- og helsesektoren, i politiet og rettsvesenet. Spesielt er kompetansekravet til psykisk helsevern og barnevernet svært ulike, mens beslutningsansvaret for tvangsbruk er sammenlignbart. Rapporten konkluderer slik: «Etter vårt syn tyder dette på at alvoret og kompleksiteten i barnevernets arbeid ikke har vært tilstrekkelig anerkjent i Norge.»

LES OGSÅ: Byråkrati for barnets beste

Et av de sentrale anbefalingene i utredningen fra Bufdir var å utvikle en femårig integrert masterutdanning i barnevern, både for å ivareta behov for kompetanse gjennom å skape en tydeligere om mer forutsigbar kjernekompetanse og gi bedre faglig progresjon og praksisnærhet. Yrkestittelen barnevernspedagog flyttes til denne graden, som er den største yrkesgruppa både i barnevernstjenesten og i institusjonene. Dette forslaget følges nå ikke opp av regjeringen, og spørsmålet er om statsrådene har forstått utfordringene barnevernet har?

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

OPPTATT AV DEBATT? Lytt til en debatt-podkast, i regi av ungdommer på Saupstad og Kolstad: Helsesista svarer om ensomhet, sex, følelser og porno

På forsiden nå