Debatt:

Veier med 90 km/t er framtidsrettet

Full fart: Regjeringens vegselskap Nye Veier ønsker 110 km/t på hele eller deler av strekninga mellom Melhus og Ulsberg. Illustrasjonsbildet av vegen er fra Eidsmo, rett sør for Kvål og er hentet fra Statens vegvesens animasjonsvideo.  Foto: Nye veier

Saken oppdateres.

Hobbesland og Vatnan fra Nye Veger A/S svarte 12. desembervårt debattinnlegg fra 3. desember, hvor vi argumenterte mot å bygge ut nye parseller av E6 for fartsgrense 110 km/t. Vi ønsker å knytte noen kommentarer til dette innlegget. Samtidig takker vi for invitasjonen til å få tilgang til deres beregninger. Det poengteres imidlertid flere ganger i innlegget at redusert reisetid er det viktigste poenget, andre faktorer nevnes ikke. Er regnemodellene oppdaterte for nyere miljøhensyn?

Interessert i debatt og meninger? Les flere saker her.

Tradisjonelt har vi bygget nye hovedveger som tofelts veger uten midtrekkverk. Disse har en kapasitet på opptil ca. 15 000 kjøretøy pr. døgn. Men allerede ved 5 000 kjøretøy begynner ulykkestallene for alvorlige ulykker å øke dramatisk. Hensynet til sikkerheten gjør det derfor ønskelig å bygge nye veger med en bedre standard enn det som strengt tatt er nødvendig av hensyn til framkommeligheten. Så langt er vi og Nye Veier enige. Spørsmålet er, hvor mye bedre er det riktig å bygge med tanke på framtid, sikkerhet og miljø?

Nye Veier påstår at deres samfunnsøkonomiske analyser viser at det er riktig å bygge firefelts veger med fartsgrense 110 km/t. Dette er basert på forutsetninger som det hittil har vært umulig å få tilgang til. Beregningene er også i motstrid til beregninger Statens vegvesen har fått utarbeidet i samarbeid med Sintef. Ut fra våre egne kunnskaper, kan vi heller ikke forstå at det er mulig å forsvare disse beregningene.

LES OGSÅ: Kjære Nye Veier: La fartsgrense 110 km/t forbli en drøm

Vi tar utgangspunkt i tre formuleringer i svaret fra Nye Veier.

1. Høyere hastigheter gir kortere reisetid for alle

Fartsgrensen for lastebiler og biler med henger er 80 km/t. Det vil si at det vesentligste av næringstrafikken ikke får nytte av å øke fartsgrensen til 110 km/t, og denne trafikken kan derfor ikke bidra til en samfunnsøkonomisk gevinst ved å øke fartsgrensen.

2. En veg med 110 km/t fartsgrense gir slakere svinger og sikrere veg.

Med dette utsagnet omgår Nye Veier et av de viktige forholdene vi tok opp, nemlig at ved lavere fartsgrense kan vegene planlegges med en mykere vegtrasé, og vegene kan da bygges rimeligere og en kan lettere unngå å ødelegge kostbare og verdifulle områder, eksempelvis dyrka mark.

Sikkerheten er uavhengig av de kurveradien ved de vegutformingene vi her snakker om. Derimot vil ulykkene øke ved økte hastigheter. Dette gjelder spesielt ved vanskelige kjøreforhold slik vi påviste med erfaringer fra Finland og Sverige.

LES OGSÅ: Nye Veier bygger for framtida

3. En 4-feltsveg er framtidsrettet.

En firefelts veg har kapasitet opptil 40 000 biler pr. døgn. Trafikken for de vegene Nye Veier skal bygge ut i Trøndelag varier mellom 4000 og 10 000, mens kapasiteten for rimeligere 2+1 veger har kapasitet opptil 15 000. Dette er noe av bakgrunnen for at vi hevder at Nye Veier bygger for en standard som er vesentlig bedre enn vi trenger i lang tid framover, og som vi mener er fornuftig. Nye Veier legger derfor sannsynligvis opp til en astronomisk økning i trafikken i årene framover. Nye Veier sløser med andre ord med våre skattepenger

Vi tror et flertall av bilistene ikke vil støtte økte hastigheter, når de får vite hvor mye økning i energibruk og utslipp dette vil koste samfunnet og den enkelte. Nye Veier argumenterer med at i framtida blir det nullutslippsbiler. Det finnes ikke, energien må produseres på en eller annen måte og forbruket øker med ca. 50 prosent når farten øker fra 90 km/t til 110 km/t. Den stive linjeføringen og ekstra bredde på vegene gjør også at klimautslippene i anleggsfasen vil øke betydelig. Det er tydelig at klimadebatten, som ellers føres heftig rundt om i verden, ennå ikke har nådd fram til Nye Veier.

Utbygging av norsk samferdsel står foran store utfordringer med å knytte lokalsamfunn og regioner sammen. Derfor er vi sterkt uenige i tendensen til kraftig overinvestering i enkelte, store prosjekter. Vi må derfor være realister og ikke glemme de prosjektene som ikke får bevilgninger på grunn av dette overforbruket.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

OPPTATT AV DEBATT? Lytt til en debatt-podkast, i regi av ungdommer på Saupstad og Kolstad: Helsesista svarer om ensomhet, sex, følelser og porno

På forsiden nå