Debatt:

Vi har nådd vårt mål hvis lærere og foreldre tenker på oss som «venner av språket»

Trøndelag fylkesbibliotek er nominert til «Årets bibliotek 2019».  Foto: Trøndelag fylkeskommune

Saken oppdateres.

Trøndelag fylkesbibliotek er en av tre kandidater til prisen «Årets bibliotek 2019» i Norge, som deles ut av Norsk bibliotekforening torsdag 9. januar. Vi nomineres for vårt arbeid med å utgi barnebøker i sørsamisk oversettelse.

2019 var FNs år for urfolkspråk, og derfor passer nominasjonen ekstra godt. Mens tradisjonell bibliotekvirksomhet handler om å organisere de bøkene som allerede utgis, har vi tenkt utenfor boksen. Vi vil lage de bøkene som ikke finnes. For å løse dette har vi hatt et uunnværlig samarbeid med språksenteret Gïelem nastedh på Snåsa, og med andre ressurspersoner.

Interessert i debatt og meninger? Les flere saker her.

Sørsamisk snakkes tradisjonelt i Trøndelag, Helgeland og naboområdene i Sverige. Fem prosent av de ca. 2100 som lærer samisk i norsk skole, bruker sørsamisk. Sørsamene omtales derfor som en minoritet i minoriteten, og språket vurderes som «svært truet» av Unesco. Likevel er vi optimister. Sørsamisk brukes stadig mer av ungdom og unge familier.

Vårt arbeid med barnebokoversettelser begynte med den kjente bekymringen: «Dessverre finnes det ikke så mye barnelitteratur på sørsamisk». Vi ville bøte på den mangelen. Problemet er først og fremst at det er for få oversettere. Vi har samarbeidet med alle de erfarne. Men vi har også ønsket å skape en utviklingsarena for neste generasjon språkarbeidere. Nå, etter 100 utgivelser, har vi samarbeidet med mer enn 35 oversettere og lydbokinnlesere.

LES OGSÅ: Det fleksible fengselet

Vi jobber med oversettelser fordi det er lettere enn å skape nye bøker. Tekster som skal oversettes er allerede gjennomarbeidet. Andre aktører i det samiske samfunnet har den viktige jobben med å være ordinære forlag som vurderer nye manus og bestiller illustrasjoner.

Om dette ikke er standard bibliotekarbeid så er det i alle fall en naturlig utvidelse av bibliotekets virksomhet i møte med et minoritetsspråk. Da er ikke spørsmålet til bibliotekaren hvor mange bøker man kan låne samtidig. Da er spørsmålet om det finnes noen bøker på mitt språk i det hele tatt.

Vi vet at det sørsamiske språket må styrkes innenfra. Vår rolle er å være en katalysator som forbinder ideen, bøkene, oversetterne, og tilskudd fra Sametinget og fylkeskommunen. Oversetterne er heltene her.

Vi har tenkt bokvalg slik en barnebibliotekar tenker bokvalg. Noe å vokse på, noe til begrepslæring, og mest til lystlesing. Barn blir bedre lesere av å lese mye og frivillig. Det gjelder nok både på norsk og samisk.

En sørsamisk lærer har skapt uttrykket «venner av språket» om menneskene rundt sørsamisk. Venner av språket er de menneskene som gjør det lettere for sørsamene å bruke sitt hjertespråk og å gi det videre til sine barn.

Det er en rolle vi bibliotekarer forstår oss på. Uansett om vi får pris denne uka, har vi nådd vårt egentlige mål hvis lærere og foreldre kan tenke på oss som «venner av språket».

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

OPPTATT AV DEBATT? Lytt til en debatt-podkast, i regi av ungdommer på Saupstad og Kolstad: Helsesista svarer om ensomhet, sex, følelser og porno

På forsiden nå