Debatt:

Mediekritikk og selvtekt

Er Adresseavisen igjen et ukritisk mikrofonstativ for aktivister som ønsker å liberalisere innvandringspolitikken?

Innleggsforfatteren er kritisk til måten Adresseavisen dekker asyl- og innvandringssaker, og viser til eksempelet med de som ville bryte loven og ansette papirløse.  Foto: Faksimile av Adresseavisen

Saken oppdateres.

Adressa hadde i fjor sommer svært mange saker på trykk i forbindelse med den såkalte Abbasi-saken. Nær alle artikler var med en vinkling som tilsa at Abbasi-familien måtte få bli i Norge, og at myndighetene gjorde urett (selv om forvaltningsvedtak og en lagmannsrettsdom hadde konkludert med det motsatte).

LES OGSÅ: Jeg vil anmelde forholde hvis ikke politiet gjør det

I en større artikkel i Adresseavisen 7. januar 2020, som også preger førstesiden, er avisen igjen et ukritisk mikrofonstativ for aktivister som ønsker å liberalisere innvandringspolitikken. I denne saken intervjues Lars Korsnes som har valgt å ansette en papirløs og ureturnerbar asylsøker. Han ønsker med dette å begå samme type lovbrudd som Gunnar Stålsett. Det vises til at loven er på tvers av moralske og etiske verdier.
 

De aller fleste vil ha sympati med den innvandreren dette gjelder. Og jeg betviler på ingen måte at Korsnes mener at han har aktverdige grunner for sitt valg. Dog berører saken viktige prinsipielle spørsmål, som Adresseavisen ser bort fra:

1. Er selvtekt akseptabelt, i så fall innenfor hvilke samfunnsområder og i hvilke tilfeller?

2. Er det den enkeltes subjektive rettsoppfatning som skal være avgjørende for om en lovbestemmelse er moralsk/etisk «feil»?

3. Stortinget, altså folket, vedtar lover. Er det betenkelig, i et demokratiperspektiv, at enkeltpersoner/grupper, ignorerer å følge loven?

4. Hvilke overordnede følger kan en legitimering av å bryte loven få? I et innvandringsliberalt perspektiv; kan et ensidig fokus på personer som forvaltnings- og/eller rettsinstanser har konkludert med at ikke har beskyttelsesbehov, gå ut over de innvandrere som med rette kan påberope seg et slikt vern?

LES OGSÅ: Syriske Bayan (19) var for gammel for familiegjenforening – flyktet alene til Trondheim

Til enkeltsaken:

5. Ifølge Adresseavisen står det at «Helen» like før jul fikk melding fra Utlendingsdirektoratet om at hun fikk endelig avslag på søknaden om varig opphold i Norge. Hvilken begrunnelse hadde direktoratet for dette? Er det forhold som tilsier at varig opphold ikke skal innvilges (Utlendingsdirektoratet mener åpenbart dette) som også leserne bør opplyses om for å kunne få et opplyst, helhetlig bilde av saken?

6. Hvorfor reiser ikke Helen tilbake til sitt opprinnelsesland etter å ha fått avslag på sin søknad om varig opphold, noe hun har en plikt til å gjøre (og som Politiets utlendingsenhet har uttalt er noe som nesten alltid lar seg gjennomføre)?

7. Hvilke redaksjonelle vurderinger blir foretatt i Adresseavisen, før en velger å markedsføre et lovbrudd på forsiden?

LES OGSÅ: Biskop emeritus Gunnar Stålsett ble i desember dømt til 45 dagers betinget fengsel for brudd på utlendingsloven.

Det er ikke å komme ifra at den svært høye ikke-vestlige innvandringen Norge har hatt, særlig de siste årene, har dyptgripende samfunnsmessige konsekvenser. Dette gir store statsfinansielle implikasjoner, en ser dystre utviklingstrekk i kriminalitet (ikke-vestlige innvandrere er overrepresentert i 65 av 80 kriminalitetskategorier), integreringen går på mange områder dårlig, hvilket igjen gir seg utslag i parallellsamfunn, bare for å nevne noe. På generelt nivå er det også slik at andre generasjon innvandrere på mange områder har utfordringer, hvilket er foruroligende med hensyn til at nevnte problemer kan akkumuleres over tid.

LES OGSÅ: Lars vil bryte loven for å støtte Gunnar Stålsett

Adresseavisens endimensjonale redaksjonelle fremstilling av sterkt emosjonelle og tendensiøst beskrevne enkeltsaker, gir en uproporsjonal dekning av et gjennomgripende politikkområde. Kanskje er det oppbrukt å vise til Sverige som eksempel på hvor galt det kan gå. Men eksempelet har i høyeste grad aktualitet. Der har mediene vanskjøttet sitt samfunnsansvar. Adressa bør bidra til at vi unngår å havne der.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

Jarle Holberg 

Jarle Holberg 

På forsiden nå