Debatt:

Equinor og deres våpendragere må slutte å tåkelegge klimasaken

Elektrifisering av olje og gassproduksjonen på norsk sokkel er trolig bra for Norge, men betyr lite for det globale klimaet.

Konsernsjef i Equinor Eldar Sætre og Grete Birgitte Haaland, Equinor direktør for landanlegg i Norge, presenterte nylig nye klimaambisjoner under en pressekonferanse. - Det er når oljefolk framstiller seg som framoverlente klimaforkjempere, at varsellampene begynner å blinke, skriver Torkel Ystgaard.  Foto: Heiko Junge

Saken oppdateres.

Det enkle motivet for dette tiltaket er at olje- og gasseksportørene frykter redusert etterspørsel etter fossilt brensel i framtida. Når den dagen kommer gjelder det å være konkurransedyktig på utslippskriteriene. Nullutslipp i produksjonsfasen er det trolig få andre konkurrerende gassprodusenter som kan vise til. De har ikke overskudd på fornybar kraft. Tankegangen er at den reneste produksjonen vil vare lengst, og det skal være på norsk sokkel. Dermed blir det lang nese til klimaforkjempere som vil at Norge skal gå foran for å stoppe olje- og gassutvinningen. Tvert om satser vi på å bli de siste som må stenge krana.

Interessert i debatt og meninger? Les flere saker her.


Jeg har ennå ikke sett noen forsøke å skrøne på dette tiltaket en global klimaeffekt. Utslipp flyttes ut av landet, og de fleste opplyste kommentatorer (les ingeniører) medgir at den samla klimaeffekten er praktisk talt lik null. Kanskje litt positiv, eller helst litt negativ. Det avhenger av hvordan de vurderer den alternative utnyttelsen av rein norsk kraft, effekten av EUs kvoteregime, og reint pølsevev om at elkrafta vi tilbys i Norge faktisk er urein på grunn av fornybarsertifikatene som oppfinnsomme norske krafteksportører har solgt til tyske strømkunder. I tråd med det gamle ordtaket «skit i Norge, leve Toten» kan vi uansett gå ut fra at elektrifiseringen blir en suksess. For Norge. For norsk olje- og gassnæring og forhåpentligvis for den norske statskassa.

LES OGSÅ: Jeg ble sjokkert da jeg hørte trønderen og NHO-sjefens uttalelser som vindkraft

Men alt har sin pris, og det er sjølsagt naturen som ligger i løypa til å betale prisen. Det økte kraftbehovet som følger av elektrifiseringen vil gi solid med vann på mølla for kreftene som vil fylle norske fjell og vidder med vindmøller. For miljøets skyld!

Den uhellige alliansen mellom konsesjonsinvestorer, forledede klima-aktivister, NHO-sjefer og kraftlobbyister, vil nytte høvet til å henge ut protesterende distriktsboere som miljøsinker. Som ignorante bakstrevere uvillige til å ofre noen norske bergknauser for å redde verdens klima! Voldelige er de også. Slike folk kan vi ikke høre på, vil de si.

Polariseringen av den norske samfunnsdebatten kan dermed få en ny omdreining. Det er dessverre ikke en usannsynlig bivirkning av et tiltak som isolert sett har sine positive sider. Det kunne kanskje være et forsonende bidrag fra Equinor og deres våpendragere om de la mindre innsats i å tåkelegge klimasaken. Vi tåler å høre at elektrifiseringen først og fremst er et konkurransepolitisk tiltak for å sikre framtidige eksportinntekter fra olje og gass. Det er når oljefolk framstiller seg som framoverlente klimaforkjempere at varsellampene begynner å blinke.

Torkel Ystgaard er lokallagsleder for Malvik Senterparti, men han skriver dette debattinnlegget som privatperson.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

OPPTATT AV DEBATT? Lytt til en debatt-podkast, i regi av ungdommer på Saupstad og Kolstad: Helsesista svarer om ensomhet, sex, følelser og porno

På forsiden nå