Debatt:

Ungdomskriminalitet: Det er grunn til bekymring, men ingen grunn til panikk

I tilfellet Trondheim er de som begår kriminalitet, et fåtall ungdommer. Topp ti blant disse ungdommene er gjengangere og står for mye av denne kriminaliteten. Disse er i alderen 13 til 18 år.   Foto: kim nygård

Saken oppdateres.

«Med egne ord»: Nylig ble Karim Essahli intervjuet i Adresseavisen grunnet en stor økning i vold blant ungdom. I denne spalten får folk som har vært i medias søkelys, fortelle om saken «med egne ord». Her er Essahlis’ debattinnlegg:

Adresseavisen innledet det nye året med å sette fokus på ungdomskriminalitet i Trondheim, med bakgrunn i oppdatert statistikk og intervjuer. Saken, som gir en god oversikt hva angår statistikk og bekymringer, ble fulgt opp med et intervju med en som har erfaringer med veien inn og ut av kriminalitet. All heder til ansvarlig journalist for edruelig, opplysende og nyansert vinkling. I dette innlegget vil jeg fokusere på andre aspekter ved saken.

Interessert i debatt og meninger? Les flere saker her.

LES MER: Politiet mener ungdomsgjeng i Trondheim står bak flere ran på åpen gate

Det er grunn til bekymring, men ingen grunn til panikk. Forskere, feltarbeidere og politi, er samstemt om at dagens ungdom stort sett er lovlydig. Rusmisbruk blant ungdom, for eksempel, viser nedadgående trender.

I tilfellet Trondheim er de som begår kriminalitet, et fåtall ungdommer. Topp ti blant disse ungdommene er gjengangere og står for mye av denne kriminaliteten. Disse er i alderen 13 til 18 år. Gitt alderskategorien er det all grunn til å problematisere betegnelsen «kriminelle», som ofte blir brukt om gruppa. Det er to grunner til det:

  1. For det første handler det om unge mennesker som er i en utviklingsfase som preges av utforsking av seg selv og samfunnet rundt seg, posisjonering i samfunnet, og bygging av relasjoner som gir status og anerkjennelse. For det andre er de også på søken etter en selvstendig identitet, og i en uferdig modningsprosess. Vi kan ikke snakke om disse ungdommene som «kriminelle» på samme måte som vi snakker om andre som skomakere, bakere eller professorer. De siste kvalifiserer til yrkes-identiteten de blir tilskrevet: De har den nødvendige utdanning og kompetanse, de lever av det, og har gjerne lang erfaring og definerer seg selv som det de er. Vi kan ikke si det samme om ungdommene vi snakker om her.
  2. Den andre årsaken er signaleffekten og konsekvensene språkbruken vår kan føre til. Det har en effekt på relasjons- og tillitsbygging, som igjen er bærebjelker for godt forebyggende arbeid. Det kan være uheldig for kommunikasjonen med ungdommene, og i de verste tilfellene kan ungdommene ta til seg språkbruken, at de ender opp med å ta den identiteten de blir tilskrevet. Vi bør være forsiktig med hvordan vi omtaler og behandler dem: Ta problemet og ikke personen.

LES MER: Stor slåsskamp mellom mange ungdommer i Trondheim

Ungdommene er også forskjellige, selv når de har fellesnevnere som fattigdom og mangelfull sosial og kulturell kapital. Bakgrunnen til disse ungdommene, uavhengig av om de tilhører etniske minoriteter eller majoriteten, kan si oss mye. Deres livserfaringer kan føre enkelte til marginalisering, utenforskap eller personlige lidelser. Ingen av disse faktorene alene fører nødvendigvis til kriminalitet. Det er summen av disse, kombinert med avmaktsfølelse og mangel på gode hjelpetiltak, som kan danne grobunn for såkalt «avvikende adferd».

LES MER: Ransoffer overfalt ved skole - ingen pågrepet ennå

Vi har låst oss selv fast i en forståelse av minoriteter som etniske minoriteter. Å koble sosiale problemer til klasse og til besittelse av diverse former for kapital, vil fort åpne øynene våre for at sosialt defavoriserte grupper er egentlig like. I tillegg spiller belastninger som flukt og utvandring/innvandring en vesentlig rolle i deler av ungdomsmiljøene som begår straffbare handlinger.

Unge som begår kriminelle handlinger må stå til rette for det, men de må også ivaretas når de blir utsatt for urett. At de føler seg uønsket og stigmatisert, kan bare bidra til at de selv gjenskaper de samme sosiale forholdene man bruker for å legitimere diverse former for ekskludering. Sirkelen må brytes. Dette kan gjøres ved at offentligheten investerer i større grad i hjelpetiltak for ungdommene og familiene deres, og i kompetanseheving i de sektorene som er involvert i livet til disse ungdommene. Tydelighet og saklighet fra voksen-verden er også veldig viktig. Balanse mellom straff og rettssikkerhet er også fundamentalt for den såkalte samfunnskontrakten.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

OPPTATT AV DEBATT? Lytt til en debatt-podkast, i regi av ungdommer på Saupstad og Kolstad: Helsesista svarer om ensomhet, sex, følelser og porno

På forsiden nå