Debatt:

Et pipende publikum?

Atmosfæren er en viktig del av det som gjør idrettsarrangementer attraktive for folk. Derfor er det viktig å diskutere hva slags forventninger vi bør ha.

Tidligere håndball-spiller Ole Erevik oppfordret publikummet til å pipe mot Norges motstandere nylig. Her er han under Håndball VM i Frankrike i 2017.  Foto: Vidar Ruud

Saken oppdateres.

Det har oppstått en interessant debatt om publikumskultur etter at den tidligere spilleren Ole Erevik oppfordret håndballpublikummet til å pipe mot Norges motstandere. Meningene er sterkt delte. Sigvald Magelsen, leder i Håndballens Venner, reagerte med avsky og vil bruke kreftene på å heie på Norge i stedet for å pipe på motstanderen. Han fikk støtte av Dagbladets Esten O. Sæther, som blant annet mener den rause norske publikumstradisjonen fra Bislett og Holmenkollen er langt mer verdt å ta vare på.


Men håndball er noe annet enn skøyter, langrenn og hopp, akkurat som publikumskulturen er veldig forskjellig i for eksempel tennis og fotball. Det har med historisk nedarvede tradisjoner å gjøre, men også med for eksempel klassesammensetningen til publikum. Tennispublikummet – i hvert fall i Wimbledon – kommer fra de øvre sosiale lag, er veloppdragne og klapper for gode prestasjoner, mens fotballpublikummet er atskillig mer mangfoldig, med de konsekvenser det har hatt for atmosfæren.

LES OGSÅ: Pinligst var de helhjertede forsøkene på piping

Diskusjoner om hvordan publikum bør oppføre seg er like gammel som publikumsidretten selv. Den legendariske P. Chr. Andersen – radioreporter, journalist og fotballdommer – kom forferdet hjem etter å ha sett en fotballkamp i København for over 100 år siden. Brøl og skrik hadde erstattet «et civilseret hurra eller en mægtig klappersalve».

Før det norske landslagets svært viktige VM-kvalifiseringskamp mot England i 1993, vakte det litt oppsikt at selveste Rune Bratseth oppfordret Ullevaal-publikummet til å pipe mot engelskmennene. Veloppdragne Bratseth, som man ellers ikke akkurat vil forbinde med usportslige holdninger, hadde spilt flere år i Bremen og visste hva et engasjert hjemmepublikum kunne bidra med for å få motstanderen ut av balanse. Det skulle være ubehagelig å spille på bortebane i viktige kamper.

I dette perspektivet er publikums funksjon å være en aktør, ikke bare en samling tilskuere. Gjennom den atmosfæren som skapes er målet å bidra til å gi hjemmelaget det ønskede resultat.

LES OGSÅ: Det norske publikum fikk krass kritikk. Nå hylles de for responsen

Norsk håndball har imidlertid bygget på andre tradisjoner. Målet er selvsagt å lage lyd og leven, men det skal være positivt orientert mot ens eget lag, ikke mot motstanderens lag. Men i mange land er håndballkulturen ikke så ulik den vi finner i fotball. På håndballmesterskap hvor jeg selv har vært til stede, blant annet i Ungarn og Tyskland, har det vært tydelig at mange lands supportere samler seg bak det ene målet og synger på forhånd innøvde sanger som ligner en hel del på det vi finner på fotballarenaene. Konsekvent piping når motstanderen har rett nok ikke vært så vanlig, med unntak av hvis det er erkefiender som møtes, for eksempel i en kamp jeg så mellom Ungarn og Romania i Ungarn, hvor atmosfæren var på grensen til ubehagelig.

Samtidig som det er lett å forstå etterlysningen av et engasjert publikum som kan få motstanderen ut av balanse, er imidlertid den beste atmosfæren ofte knyttet til det ikke-planlagte. Ragnhild Fauchald treffer godt i beskrivelsen av dette. Hun opplevde den planlagte pipingen på Portugal i begynnelsen av kampen som kunstig og påtatt, mens det var noe helt annet senere i kampen, fordi både piping og jubel i den mest dramatiske fasen i kampen oppsto spontant, som følge av tvilsomme dommeravgjørelser, flotte prestasjoner eller for harde taklinger.

Å lage en såkalt heksegryte for motstanderen er altså helt i orden, men ofte føles den nok, som Fauchald er inne på, mest intens når den går fra å være innøvd og planlagt til å bli spontan.

Atmosfæren er en viktig del av det som gjør idrettsarrangementer attraktive for folk. Derfor er det viktig å diskutere hva slags forventninger vi bør ha. Samtidig bærer det galt av sted å mene at for eksempel fotball- eller Kollen-publikummet utgjør noen mal for publikum i andre idretter.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå