Debatt:

Adressa på bærtur når det gjelder heavy metal

Dream Theater inviterer jo til nettopp det motsatte av hva Adressas anmelder ønsker seg: De spiller komplekse låter fulle av detaljer som krever konsentrasjon – og ikke innbyr til fysisk utfoldelse, skriver Ørjan Greiff Johnsen.  Foto: privat

Saken oppdateres.

Adresseavisen har anmeldt Dream Theaters konsert i Trondheim Spektrum mandag 20. januar. Det er vel og bra. Men så var det innholdet i anmeldelsen. Om dette kan det sies mye. Konserten fikk terningkast 3. Musikk er en subjektiv opplevelse, men det kan stilles spørsmål ved om Adressa sender riktig anmelder på riktige kulturopplevelser. Du sender ikke en som utelukkende hører på black metal for å anmelde en visekveld i Olavshallen.

LES OGSÅ: Som brus uten kullsyre

Anmelder Kristina Bye skriver blant annet at det er lite spilleglede å spore i første halvdel av konserten. Jeg tror ikke denne oppfatningen deles av størsteparten av de som var til stede. Bandet åpnet med «Untethered angel» og «Paralyzed» fra deres siste album, to knallåter, og det oste faktisk av spilleglede. Anmelderen har rett i at lyden ikke var optimal, og at vokalen var for lavt mikset i forhold til eksempelvis Petruccis gitar, men dette har ingen verdens ting med spilleglede å gjøre. I forhold til det hun mener er manglende engasjement skriver hun blant annet følgende: «Det de spiller (rask, litt frekk metall) fortjener lignende scenetilværelse. Den gang ei.» Har hun i det hele tatt hørt Dream Theater før? Forstår hun sjangeren? Bandet er jo kjent for å spille alt annet enn rask, frekk metall - de spiller intrikat progmetall. Dream Theater er ikke det bandet som inviterer til moshpit og headbanging. Da går du heller på konsert med Kvelertak. Hvis du vil ha litt rask, frekk metall, altså. Hva nå det egentlig er.

Interessert i debatt og meninger? Les flere saker her.

Anmelderen sier også at hun sjelden har sett en så stillestående metallkonsert, og for å understreke poenget sitt så skriver hun at når folk velger å ta seg tiden til å gå og kaste ølglassene, og ikke hive de i bakken for å få med seg mest mulig, så er dette spikeren i kista for en underholdende konsertopplevelse. Dette er altså Adresseavisens kriterium for om en metallkonsert er bra eller ei? Hjelpe og trøste. Når ble det feil at folk på konsert oppfører seg? Dream Theater inviterer jo til nettopp det motsatte av hva Adressas anmelder ønsker seg: De spiller komplekse låter fulle av detaljer som krever konsentrasjon – og ikke innbyr til fysisk utfoldelse. Hvis hun så seg om, ville hun sett et stort sett andektig publikum som faktisk fulgte med. Terningkastet orker jeg ikke å diskutere, henne om det.

Men kanskje kan vi ikke vente annet fra Adressas musikkredaksjon når det gjelder metallsjangeren? De klarte jo det imponerende kunststykket å sette sammen en liste over 80-tallets 100 beste album – uten å finne plass til eksempelvis et landemerke som Guns n´Roses «Appetite for destruction.» Det er en prestasjon ikke mange andre seriøse musikkredaksjoner ville ha greid.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

OPPTATT AV DEBATT? Lytt til en debatt-podkast, i regi av ungdommer på Saupstad og Kolstad: Helsesista svarer om ensomhet, sex, følelser og porno

På forsiden nå