Debatt:

Mer rusbruk kan også være positivt for folkehelsen

Siden stigmatisering i seg selv er skadelig, synes jeg at deltakere i samtalen helst bør la være å fortelle folk hva de bør gjøre med sin egen kropp, og heller begrense seg til å informere nøkternt om de ulike rusmidlene, skriver debattant Hege Grostad. 

Saken oppdateres.

For noen år siden hadde jeg steilet av min egen overskrift, men nå steiler jeg i stedet av politiet som skriver «avstå fra bruk!» i Adressa 19. januar. Helt frem til slutten av 20-årene trodde jeg all narkotikabruk var kjempefarlig, at de ikke hadde medisinsk nytte og at jo mindre rusbruk jo bedre. På en hip-hop-konsert i Oslo i en alder av rundt 20 år ringte jeg til politiet for å varsle om at det ble røyket cannabis på scenen. Mens jeg stormet ut av konserten holdt jeg pusten fordi jeg var redd for å ta skade av cannabis-røyken. På den tiden trodde jeg feilaktig at alkoholen jeg holdt i hånda var mindre skadelig enn cannabis.

LES OGSÅ POLITIETS KRONIKK: Bekymret etter rusutvalgets rapport

En god del år senere kom jeg tilfeldigvis over et nyhetsinnslag på Youtube som het «LSD for alcoholism». Innslaget hadde blitt sendt på BBC, der forskeren Teri Krebs formidlet at LSD er nyttig og effektivt i behandling av alkoholisme. Jeg fikk hakeslepp og måtte se videoen fire ganger på rad for å tro på det jeg hørte. Kunne narkotika virkelig hjelpe mot alkoholproblemer?

Jo mer jeg leste om psykedelika, jo mer skjønte jeg hvor feilinformert jeg hadde vært om rusmidler. Basert på formuleringene til politiet, vil jeg gjette at kunnskapsnivået deres dessverre er omtrent på nivå med det jeg hadde for cirka fem år siden. Politi, vær så snill å les videre, fordi inngående kjennskap til visse rusmidler kan redde menneskeliv.

Interessert i debatt og meninger? Les flere saker her.

Bruk av noen rusmidler i terapeutisk setting ser for eksempel ut til å være svært lovende i behandling av depresjon, som kan være en dødelig sykdom. To slike rusmidler er blant annet ketamin og psilocybin. Ketamin ble i år godkjent som legemiddel mot depresjon i Norge.

Pilotstudier med psilocybin har funnet at stoffet kan lindre depresjon, klusterhodepine, fantomsmerter og angst. Videre kan psilocybin redusere avhengighet til alkohol, tobakk og kokain. I tillegg kan psilocybin gi en opplevelse av større nærhet til naturen og gjøre oss mer åpne, kreative og empatiske. Noen synes at psilocybin gir meningsfulle, religiøse, åndelige og spirituelle opplevelser. Attpåtil kan psilocybin gi bedre musikkopplevelser. Samtidig regnes psilocybin for å være ikke giftig og ikke vanedannende. Det er tryggere å innta psilocybinsopper enn å innta de fleste andre rusmidler.

LES OGSÅ: Slik skal de sette en stopper for narkotika på utesteder i Trondheim

Siden psilocybin har en lang liste med lovende medisinske egenskaper, har en lav risikoprofil og kan redusere bruken av svært skadelige rusmidler, bør det ikke utelukkes at økt konsum av fleinsopp kan forbedre folkehelsen. Kanskje er det dermed helseskadelig å skjære alle rusmidler over en kam og arbeide utelukkende for at folk skal ruse seg minst mulig, uansett rusmiddel. Jeg mistet i alle fall min interesse for alkohol etter jeg prøvde lovlige psilocybintrøfler i Nederland for noen år siden.

Når det gjelder avhengighet, ser politiet ut til å ha et forenklet syn på hva som forårsaker det. De nevner først og fremst tilgjengelighet og pris som viktige faktorer, uten å nevne psykisk helse, ensomhet og utenforskap. Hvis rusbrukere var helt ville etter å ruse seg på det som er lettest tilgjengelig og billig, så hadde vel hver eneste fleinsopp som vokser gratis opp av bakken hver høst over hele landet blitt plukket, men slik er det ikke.

LES OGSÅ: Politiet fulgte etter mennene inn i skogen. Der fant de noe nedgravd

Årsakene til at folk ruser seg er mange og komplekse, men likevel ønsker politiet å jobbe med forebygging. Hvordan i alle dager tror politiet at de kan forebygge rusbruk som skyldes traumer når politiet ikke har kompetanse til å behandle slike sykdommer, men bruker å gjøre rusbrukere enda mer traumatiserte med sine håndjern og denslags? Hvordan skal politiet forebygge rusbruk hos folk som ruser seg på grunn av arbeidsledighet og utenforskap, når politiet ikke kan bidra til at folk får arbeid? Forebygging av rusmisbruk er nok en mer helhetlig oppgave som krever mer enn å oppfordre til edruelighet.

Siden stigmatisering i seg selv er skadelig, synes jeg at deltakere i samtalen helst bør la være å fortelle folk hva de bør gjøre med sin egen kropp, og heller begrense seg til å informere nøkternt om de ulike rusmidlene, slik som Foreningen Tryggere Ruspolitikk gjør på rusopplysningen.no. Balansegangen når det gjelder å redusere skadelig rusbruk uten å samtidig påføre mer stigma, er vrien.

LES OGSÅ: - Narkotikabruken i Trondheims uteliv er ute av kontroll

For noen kan inntak av ett stoff forbedre livskvaliteten og til og med redde livet, mens for andre kan inntak av det samme stoffet gjøre livet verre. Det blir for lettvint, og kanskje til og med stigmatiserende, at politiet oppfordrer til å «avstå fra bruk». Nå er det kunnskapsformidling som gjelder, slik at dem som vil ruse seg gjør det på tryggest mulig måte.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

OPPTATT AV DEBATT? Lytt til en debatt-podkast, i regi av ungdommer på Saupstad og Kolstad: Helsesista svarer om ensomhet, sex, følelser og porno

På forsiden nå