Debatt:

Derfor importerer vi soya

Norske kyr, gris og fjørfe har fått bærekraftsertifisert soya siden 2009.

Felleskjøpet forsvarer bruken av bærekraftig soya i kraftfôret, men sier det jobbes med alternative proteinkilder.  Foto: NTB/ Scanpix

Saken oppdateres.

Adresseavisen skriver på lederplass den 24. januar at kua bør få mindre soya og at soyaforbruket gir norsk landbruk en bismak. Det er et mål for norsk landbruk å bruke så lite importerte proteinråvarer som mulig, og det forskes på egenproduserte alternativer fra skog og hav. Inntil nye råvarer er tilgjengelig er bærekraftig produsert soya i norsk husdyrfôr viktig for å maksimere bruken av norsk korn, og er nødvendig for å produsere sunn, trygg mat til en voksende befolkning.

LES OGSÅ: Er tiden moden for å produsere mer av melka på gras

Felleskjøpet har som mål å bruke så mye norske råvarer i kraftfôret som mulig. Likevel; import av proteinrike råvarer som vi ikke kan dyrke i Norge er nødvendig for å ha et effektivt og konkurransedyktig landbruk.

Knut Røflo adm. direktør Felleskjøpet Fôrutvikling 

Norske husdyr får norsk fôr. I perioden 2014 til 2018 har norske husdyr i gjennomsnitt hatt en diett bestående av 82 prosent norske råvarer. Dette er inkludert beitegras, surfôr, høy, og norsk korn som inngår i kraftfôr. Soya utgjør kun fire prosent. Andelen soya har ikke økt siste fem år, den er stabil og utgjør omkring 200 000 tonn hvert år.

LES OGSÅ: Norsk melkeproduksjon må kuttes med 100 millioner liter

Soyamel i kraftfôret øker andelen norsk korn. Kylling og svin får nesten bare kraftfôr som består av omtrent 60 prosent norsk fôrkorn, bygg, havre og hvete. Storfe, sau og geit får beitegras, surfôr og høy sammen med kornbasert kraftfôr. Gras er produsert av og hos bonden, mer lokalt blir det ikke!

Her i Trøndelag produserer Felleskjøpet kraftfôr i Overhalla, på Steinkjer, på Rindsem i Verdal og i Trondheim. Fôrproduksjonen benytter i hovedsak lokalprodusert korn. I tillegg brukes «restråvarer» fra framstilling av næringsmidler og energi, det er maisgluten, pressrester fra sukkerbeter («betepulp»), rapsprotein og melasse. Disse fire råvarene utgjør i gjennomsnitt 18 prosent av kraftfôret. Soyamel fra Brasil eller Canada inngår i gjennomsnitt med 10 prosent i norsk kraftfôr. Soyamel er proteinrikt og passer ypperlig med det norske fôrkornet. Soyamel kan betraktes som et «proteinkonsentrat» som gir plass til mer bruk av norsk korn, enn om man for eksempel brukte kun raps som proteinkilde.

Felleskjøpet er en av verdens største kjøpere av bærekraftig soya. Felleskjøpets soyaimport utgjør bare 0,35 prosent av verdens totale produksjon. I nisjemarkedet for ikke-genmodifisert og bærekraftsertifisert soya er vi derimot en stor aktør. Norge kjøper 17 prosent av all bærekraftig produsert soya globalt. Norsk fôrbransje var først i verden da en samlet næring bestemte seg for å kjøpe ikke genmodifisert soya i 1996. Norske kyr, gris og fjørfe har fått bærekraftsertifisert soya siden 2009.

Ifølge FN må verdens matproduksjon øke med hele 70 prosent fram mot 2050. Det betyr at alle verdens land har et ansvar om å produsere mer mat på lokale ressurser. I Felleskjøpet fôrutvikling arbeider vi med å finne nye proteinkilder. Vi arbeider med tang og tare, marine og animalske restråstoff (deler av fisk og kjøtt som ikke finner anvendelse til folk), protein fra insekt, gjær og bakterier utvinnet av treflis eller andre billige råstoff som ikke brukes til mat.

LES OGSÅ: Den gamle bonden er død, leve bonden

Norsk mat har ingen bismak. Norsk melk, kjøtt og egg er basert på lokalt gras og korn. I tillegg ønsker vi å bidra til å mette en voksende befolkning og arbeider derfor aktivt med å utvikle nye bærekraftige og lønnsomme råvarer til fôr. For å utnytte dagens norske fôrressurser best mulig må vi importere de vi ikke har gode forutsetninger for å produsere her til lands. Import skjer etter bærekraft- og sporbarhetskriterier ingen andre har. Bønder i Trøndelag går foran og viser vei når det gjelder utnytting av lokale råvarer, ved å utvikle nye fôrråvarer og ved å være en pionerkunde innenfor bærekraftig råvareforsyning.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå