Debatt:

Flere kokker, mindre mas

Vi forventer at politikerne i Trondheim følger opp valgløftene slik at alle barnehager i kommunen får hver sin kokk.

Wenche Asprem er kokk i Berg barnehage i 60 prosent stilling. Nå krever Utdanningsforbundet i Trondheim at alle barnehagene i byen får hver sin kokk. (bildet er fra en reportasje om prisen på barnehagemat).  Foto: Terje Svaan

Saken oppdateres.

Adresseavisen har i de siste ukene publisert flere artikler og innlegg rundt temaet mat i barnehage. Det pekes blant annet på store forskjeller mellom kommunale og private barnehager, der kostnaden per måned kan variere fra 150-850 kroner, alt etter hvor mange medbrakte måltider det er og hvilken type mat som serveres. Utdanningsforbundet Trondheim mener det er nødvendig å belyse flere sider i denne debatten enn det som hittil har vært presentert.

LES OGSÅ: Alle vil ha kokk

I Rammeplanen for barnehagen står det at alle barn skal oppleve matglede og matkultur, samt at barna skal motiveres til å spise sunn mat og få en grunnleggende forståelse for sammenhengen mellom sunn mat og god helse. Dette skal skje gjennom medvirkning i mat- og måltidsaktiviteter. I tillegg skal personalet legge til rette for at måltider og matlaging bidrar til måltidsglede, deltakelse, samtaler og fellesskapsfølelse hos barna.

Isabell Buvik 

Det krever mye av de ansatte i barnehagen med planlegging og tilrettelegging av gode måltider, samtidig som måltidet skal være en pedagogisk arena for barna. Begge deler krever tid og nok ansatte.

I Fafo-rapporten «Tidstyver i barnehager i Bydel Alna» fra Oslo i 2012 leser vi at praktisk arbeid var den største tidstyven sett i forhold til målet om mer tid med barna. Det pekes på at det praktiske arbeidet i barnehage i hovedsak består av å handle og lage mat, rydde etter måltider og vaske tekstiler. Frem til 1999 hadde alle barnehager en kjøkkenhjelp som tok mye av dette arbeidet. Da kjøkkenhjelpen forsvant måtte det praktiske arbeidet gjøres av grunnbemanningen.

BAKGRUNN: -Dette er det første mange spør om når de søker barnehageplass

Bemanningsnormen som kom i 2020 var nødvendig, men i praksis er ikke normen god nok. Ettersom den ikke gjelder i hele barnehagens åpningstid er det fortsatt for få ansatte på avdelingen/basen. I tillegg vet vi at normen telles på hele huset, ikke på én avdeling, som gjør at det i realiteten ofte er tre voksne på ei avdeling med 20 barn i alderen 3-6 år. Hvis en av disse har pause og en annen lager mat, er det bare en ansatt igjen på hele barnegruppa.

De fleste barnehager har etter vår kjennskap ikke økonomiske rammer til å ansette en kokk eller kjøkkenassistent. En kokk i hver barnehage vil frigjøre tid til de ansatte slik at de kan bruke tiden på det den er tenkt til, nemlig barna. Samtidig får barna sunne og godt sammensatte måltider som er tilrettelagt av en fagperson. Ved å gjøre noe med denne tidstyven kan barnehagelærere få mer tid til sine primæroppgaver som er pedagogisk arbeid med barna.

LES OGSÅ: Pedagogikk på kjøkkenbenken

Kari Hovde poengterer i sin kommentar i Adresseavisen 16. januar at det å få servert mat i barnehagen bidrar til å utjevne sosiale forskjeller. Dette er vi enig i. Men slik situasjonen er i dag øker de sosiale forskjellene. Fattige familier har ikke råd til å søke barnehageplass i en barnehage hvor kostpengene er høye.

I forkant av fjorårets kommune- og fylkestingsvalg stilte Utdanningsforbundet Trondheim blant annet følgende krav til politikerne: «Går ditt parti inn for å opprette en stilling som kokk per barnehage/hus?». Sju av ti partier ga sin støtte til dette kravet.

KOMMENTAR: - Jeg skjønner godt at foreldre kjøper seg ut av matpakkekjøret

Vi forventer at politikerne i Trondheim følger opp valgløftene slik at alle barnehager i kommunen får hver sin kokk. Det er viktig at barna får et godt mattilbud samtidig som de ansatte får frigjort tid til å være sammen med barna.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå